Videoen over illustrerer noen av lidelsene hunderaser som engelsk og fransk bulldog, mops og Cavalier king charles spaniel er offer for på grunn av avl.
Lider på grunn av avl: – Det er systematisk, organisert og det er ønskede lovbrudd
Dyrebeskyttelsen Norge betegner mye av dagens hunde- og katteavl som ulovlig, systematisk og organisert. Daglig leder Åshild Roaldset mener det i mange tilfeller er snakk om ønskede lovbrudd.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Et fåtall av engelske bulldoger er i stand til å føde ved egen hjelp. Mange Cavalier king charles spaniel får hjertesvikt når de er ti år gamle og er i likhet med mops offer for svært høy grad av innavl. Det er heller ikke uvanlig at fransk bulldog havner i rullestol som følge av ryggproblemer. Dette er bare noen av eksemplene på det Dyrebeskyttelsen Norge mener er brudd på dyrevelferdsloven.
– Det er systematisk, organisert og det er ønskede lovbrudd. Det mener vi at myndighetene må ta på alvor. Dette er en paragraf med strafferamme på tre år og vi har fremdeles ingen domfellelser på dette til tross for de tingene vi ser. Denne paragrafen er ikke blitt håndhevet, sier sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge og veterinær av yrke, til ABC Nyheter og legger til:
– Mange hunder er avlet slik at de sliter med å puste og mange hunder er ofre for tett innavl. Gentester viser at mange hunder er nært beslektet. Det kan gi opphopning av sykdomsspringende gener og da får man arvelige sykdommer.
Cavalier king charles spaniel er predisponert for 25 ulike arvelige lidelser, flere av disse gir svært dårlig livskvalitet. Foto: Colorbox.com
Dyrevelferdslovens paragraf 25 er tydelig på at «avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse». Roaldset mener at når innavlen begynner å bli så tett hos veldig mange raser at det tilsvarer at man krysser søsken, så gir ikke den typen avl robuste dyr med god funksjon og helse.
Torill Moseng er veterinær og president i Den norske veterinærforening. Hun mener i likhet med Roaldset at dagens lovverk som skal beskytte familie- og selskapsdyr, ikke er godt nok:
– Veterinærforeningen har ønsket forskrifter som regulerer hundeavl – slik det var foreslått i Dok 8-forslaget som ble behandlet av næringskomiteen i februar. Det er også avgjørende at Mattilsynet får nok ressurser for å kunne drive tilsyn med dyr som lider på grunn av usunn avl, sier Moseng til ABC Nyheter.
– En myte at renrasede er friske
Hunder har mye hyppigere arvelige sykdommer enn andre dyr og et større antall arvelige lidelser sammenliknet med andre arter. I skrivende stund er det registrert 754 arvelige sykdommer hos hunder, og kattene ligger ikke så langt bak.
Engelsk bulldog er blitt kritisert for å være gjenstand for såkalt ekstremavl. Det er blant annet kjent at tispene som regel må føde sitt avkom med keisersnitt. Foto: Colorbox.com
– Det er en myte at renrasede hunder er friske. Sannheten er at veldig mange rasehunder er utsatt for sterk innavl og det gjør hundene syke. Mange er også avlet på ekstremt eksteriør, som for eksempel kort snute. De skal jo ha plass til de samme organene som andre hunder. De har bare ikke noe sted å ha det, mange har ikke plass til den bløte ganen. Den henger ned og blokkerer luftveiene på disse hundene, forteller Åshild Roaldset.
Typiske eksempler er fransk og engelsk bulldog, i tillegg til mops.
– Det er ingen hunder som skal se slik ut. Disse rasenes dårlige helse skyldes at mennesket har avlet de frem for at de skal se ut på en spesiell måte.
Dyrevelferdsloven § 25
Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.
Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:
a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg
b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller
c) vekker allmenne etiske reaksjoner.
Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om avl av dyr i strid med prinsippene i denne bestemmelsen.
Kilde: Lovdata
– Dyr skal ikke fødes til lidelse
Høsten 2019 hadde Rådet for dyreetikk et seminar på Litteraturhuset der usunn avl var tema. Den norske veterinærforening var blant de som holdt innlegg og deltok i debatten.
Torill Moseng er veterinær og president i Den norske veterinærforening. Foto: den norske veterinærforening
– Her ble denne type avl konkludert med at var lovstridig av juristen som holdt innlegg om lovgivning. Det er vi glade for. Dyr har egenverdi til glede for seg selv, uavhengig av hva eier ønsker. Da er det viktig at de ikke blir født til lidelse fordi noen ønsker at de skal se ut på en spesiell måte, mener Torill Moseng i Den norske veterinærforening.
– I hvilken grad anser dere avl på utsatte raser som mops, Cavalier king charles spaniel, engelsk bulldog og fransk bulldog som brudd på dyrevelferdsloven?
– Dyr som ikke kan puste normal, som ikke kan gå på tur på en vanlig norsk sommerdag med rundt 22 grader eller som har andre vesentlige dysfunksjoner på grunn av anatomi, skal ikke avles videre på. Det finnes individer i de nevnte rasene som ikke er så ekstremt avlet, og det er disse dyrene som burde avles videre på.
Omstridt Scottish Fold: – Finn.no fremmer ulovlig avlsarbeid
Krevende å vurdere lovbrudd
Mattilsynets seksjonssjef for dyrevelferd Torunn Knævelsurd forteller at de gjennom flere år har hatt oppmerksomhet rettet mot uetisk avl på familie- og selskapsdyr.
Blant annet har Mattilsynet hatt utstrakt dialog med Norsk Kennel Klub og en del dialog med Dyrebeskyttelsen Norge om utfordringene særlig rundt hunderaser med flat nese og trange luftveier.
– Vi tror bevissthet hos oppdrettere og valpekjøpere, og dommernes premiering av de sunneste hundene på utstillinger, er sentrale elementer. Vi tror ikke at sunn hundeavl er et tema som er særlig godt egnet for tilsyn hos den enkelte oppdretter. Per i dag er vi uansett avhengig av konkrete bekymringsmeldinger for å kunne gå på tilsyn hos hundeoppdrettere, siden det ikke finnes noe register over disse, sier Knævelsrud til ABC Nyheter.
(Saken fortsetter under)
Perser har mange av de samme problemene tilknyttet flat nese som bulldog og mops. Illustrasjonsfoto: Colorbox.com
– Hvorfor er det lov å avle på hunderaser der det er dokumentert at rasen sliter med store helseproblemer?
– Dyrevelferdsloven paragraf 25 regulerer avl av dyr ut fra hensynet til dyrevelferden. Det er krevende å vurdere når denne paragrafen brytes. Det ulovlige ligger eventuelt i hvilket mål oppdretteren har med avlen sin – hvorvidt han velger ut avlsdyr som selv er sunne og gir avkom med minst mulig arvelige problemer, eller om han ikke bryr seg om hundenes helse i avlen – i verste fall om han bevisst velger ut avlsdyr med mest mulig ekstremt utseende.
Knævelsrud mener et forbud mot avl på visse raser ville reist en rekke nye problemstillinger.
– Blant annet om kriterier for hvilke raser som skal omfattes, hva med blandingshunder, håndheving av forbudet og håndtering av hunder som er resultat av ulovlig avl.
Ønsker modernisering av avl
Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge argumenterer for at flere raser er så kraftig innavlet, at det i realiteten er svært få dyr som har videreført gener til neste generasjon. Resultatet er et stort tap av genetisk variasjon.
Som et eksempel nevner hun Norsk Cavalierklubb som i sitt rasespesifikke avlsstrategi-dokument (RAS) skriver:
«Tallene viser at ut av samtlige registrerte Cavalierer i perioden 2002 til 2012 har 3,7 % av hannene og 6,6 % av tispene gått i avl. Dette må kunne karakteriseres som lave tall – selv i en rase der vi vet at de fleste valper selges og lever sitt liv som familie- og selskapshunder».
– Det genetiske materialet fra alle de andre individene går tapt. Når man avler på den måten så endrer man ikke bare dyrenes utseende, men de endres også på innsiden, kommenterer Roaldset.
(Saken fortsetter under)
Cavalier king charles spaniel er en liten selskapshund av britisk opprinnelse. Ifølge Norsk Kennel Klub er den en av Norges mest populære hunder. Foto: Colorbox.com
Dyrebeskyttelsen Norge mener det er en selvfølge at både avl av familiedyr og tilsynet med avlen moderniseres. Databaser, helhetlig helsedata, avlsverdier for egenskaper og vitenskapelig metode bør danne grunnlaget for avl og tilsyn med avlen.
– Man kan ikke lenger akseptere at avl i små lukkede populasjoner baseres på lekmannsforståelse, og at avlsdyr velges på utstilling uten omsorg for dyrenes funksjon, helse og egenskaper. Man kan heller ikke akseptere at tilsynet med avlen utføres uten tilgang på databaser for helse og egenskaper.
Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge
Roaldset forklarer at de samme verktøyene kan brukes i avl av både blandingshunder og rasehunder. Dermed kan man sikre kommende generasjoner hunder et helt annet og mye bedre utgangspunkt for gode liv.
– Vi trenger en forskrift som syr det hele sammen og setter standarden for hvordan vi skal avle dyr. Dette er det ikke vanskelig å få til, men som alle bønder vet – det å avle friske dyr er ikke noe som man driver med på kjøkkenbordet. Det er ikke noe du sitter og prater om med noen kompiser. Det er nøye planlegging og det må baseres på data og vitenskap.
Les også: Ni av ti hundeeiere betaler erstatning uten grunn
Mennesker i hundeform
Det blir avlet svært mange hunder med kort snute. Hva er det som gjør at så mange ønsker seg en hund med kort snute, og ikke den klassiske lange hundesnuten slik vi kjenner den?
– Det er gjort noen studier på at det brede ansiktet og måten øynene er posisjonert på, gjenspeiler et barns ansikt. Det er noen teorier som går på det at vi ønsker oss noe som ser menneskeliknende ut, forteller Roaldset.
(Saken fortsetter under)
Den nøyaktige opprinnelsen til mops er ukjent, men typen er med stor sikkerhet av orientalsk opprinnelse. Den er i dag en svært populær selskapshund. Foto: Colorbox.com
Mange finner i tillegg gryntelydene søte og disse rasene får masse oppmerksomhet på sosiale medier.
– Det finnes studier som går på det at hvis du har hatt et dyr som krever mye oppfølging, helsetilpasning og hjelp så knyttes båndet med dyret enda sterkere. For en del raser betyr det at bindingen vi mennesker får til et dyr som er sykt, oppleves sterkere sammenliknet med bindingen vi får til et som er friskt. Derfor har man en tendens til å velge den samme rasen igjen og også anbefale rasen til andre.
Les også: Hundeeiere synes kjæledyret ligner dem selv
Etterspørsel er nøkkelen
Torunn Knævelsurd i Mattilsynet er enig med Roaldset i at det de populære hunderasene har til felles, er at de har store øyne, runde hoder og at de likner litt på en baby. Og nettopp det at disse hundene ser både snille og tiltalende ut, utgjør en utfordring i å kunne nå ut til folk med informasjon om rasens helsestatus, mener Knævelsrud.
Torunn Knævelsurd, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet
– Det kan være krevende å få potensielle valpekjøpere til å forstå hvilke helseproblemer slike hunder kan ha. Etterspørselen er i bunn og grunn nøkkelen. Hvis slike raser var mindre populære, ville også oppdrettet bli mindre og kanskje gå i en sunnere retning.
Knævelsrud kommenterer at Mattilsynet ikke har noen spesielle synspunkter på hvordan utfordringene i den enkelte rase kan løses.
– Det vil blant annet variere med problemet rasen har, innavlsgrad i rasen og tilgang på friske renrasede hunder. Rasene er dessuten internasjonale, så vi tror det kan være krevende å løse rasespesifikke problemer kun på nasjonalt nivå.
Les også: – Flere sykdommer kan være dødelige for katt og hund
Har måttet avlive
Dyrehelsepersonelloven forplikter veterinærer å hjelpe dyr som er avlet slik at normale kroppsfunksjoner ikke fungerer godt med enten medisinsk eller kirurgisk behandling.
Symptomer på BOAS
- Trange nesebor
- Snorking og økt lyd fra øvre luftveier (stertor)
- Peser og lager mye lyd fra øvre luftveier når er stresset eller i varmt vær
- Harking og raspete pust når peser
- Nedsatt utholdenhet, blir fort sliten
- Dårlig toleranse for varmt vær
- Plaget av sure oppstøt gulping, spesielt etter mat og aktivitet
I alvorlige tilfeller kan hunden ha:
- Søvnapne
- Blå/gråfarge på tungen (Cyanose, tegn på oxygenmangel)
- Kollapser på tur
- Pustebesvær
Kilde: Evidensia
– Dessverre er det heller ikke få tilfeller hvor veterinærer anbefaler å avlive fordi dyrevelferden vil være for dårlig til at dyret kan leve godt nok videre. Mange dyr som lider på grunn av usunn avl og har BOAS-symptomer – må opereres, sier Torill Moseng i Den norske veterinærforening til ABC Nyheter.
Moseng, som selv er veterinær av yrke, forteller at selv om disse hundene aldri blir helt friske, kan de få en dyrevelferd som er akseptabel. Det vil si at de for eksempel kan puste litt bedre og får litt mindre plager med betennelser rundt store hudfolder, øyebetennelser og magetrøbbel.
– Men de får altså ikke en dyrevelferd som dyr som er funksjonsfriske har. Veterinærer treffer disse hundene hver dag i klinikkene. Noen har svært alvorlige plager og må avlives, andre har noe mindre plager, men må behandles. Og noen individer av de mest utsatte rasene kan fungere ok.
Les også: Den norske veterinærforening advarer mot å gi bein til hunder
– Snakker for døve ører
Allerede for 22 år siden kom Rådet for dyreetikk med en uttalelse der de påpekte at dersom helsen til enkelte hunderaser ikke ble bedre, så burde de forbys. Siden den gang har det vært gjort mye opplysningsarbeid, samtidig som Norsk Kennel Klub arrangerer kurs og seminarer om sunn hundeavl.
– Men hvis jeg går inn i rasevelgeren til Norsk Kennel Klub og jeg skal ha en lettstelt, liten hund så får jeg opp mops som anbefaling. Og hvis jeg skal ha en lettstelt, medium hund så får jeg opp engelsk bulldog. Rådet for dyreetikk har kommet med veldig tydelige uttalelser, men de snakker for døve ører. Det er ikke slik at Norsk Kennel Klub kaster seg rundt og tenker at dette må de gjøre noe med, sier en oppgitt Roaldset.
(Saken fortsetter under)
Frabnsk bulldog er en liten hunderase som stammer fra Frankrike. Rasen blir ofte forvekslet med mops og boston terrier. Foto: Colorbox.com
Lederen for Dyrebeskyttelsen Norge savner at det tas i bruk en helhetlig sykdomsregistrering og helhetlig registrering av egenskaper og funksjoner i avlsarbeidet.
– På tross av at det stilles krav til at avlsarbeidet skal gi robuste dyr og det stilles krav til dyrets helse og funksjon, så bruker man ikke helhetlig helseregister og funksjonstester som basis i avlsarbeidet i dag. Da kommer man ikke så langt.
Les også: Studie avviser kobling mellom katter og mentale problemer
– Valpekjøperne har makt
Torunn Knævelsurd i Mattilsynet mener det er viktig å skille mellom uønskede arvelige lidelser, som ingen ønsker seg, og helse-/velferdsproblemer som skyldes overtyping av ønskede rasetrekk.
– Dette krever ulike tilnærminger. Mattilsynet ser at det over mange år er lagt ned mye arbeid i å kartlegge uønskede arvelige lidelser i en lang rekke raser, og ta grep for å bekjempe dem. Arvelig hud- og nyrekreft hos schæferhund og ulike øyelidelser hos flere raser er eksempler.
(Saken fortsetter under)
Også blant kaniner forekommer det uetisk avl som gir dyrene helseproblemer. Både tette tårekanaler, luftveislidelser og pustebesvær er utfordringer som møter kaniner med korte snuter. Her ser vi en hermelin. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
I 2017 laget Veterinærforeningen et opprop i forbindelse med Veterinærdagene - hvor 1700 veterinærer sto sammen i oppropet mot usunn avl. Dette skjedde ifølge Torill Moseng i løpet av to knappe uker.
– Forbrukerne – altså valpekjøperne – har stor makt. Kunnskap om hvordan noen dyr avles så ekstremt at de får uakseptabel dyrevelferd, er viktig å få ut til folk flest. Dyrene kan ikke snakke, de kan ikke si at de har konstant hodepine eller føler seg dårlige fordi de har oksygenmangel, sier presidenten før hun avslutter:
– Derfor er forståelsen for at dyr som er født i sin egen kropp og ikke kan si fra, må ha talspersoner. Vi veterinærer er dyrenes advokater og snakker for dyrene. Det er viktig at veterinærene formidler kunnskap til dyrekjøpere og eierne om dyrevelferd.
ABC Nyheter har vært i kontakt med Norsk Kennel Klub. De har gitt følgende kommentar:
«Dyrebeskyttelsen Norge har ved sitt advokatselskap varslet Norsk Kennel Klub om at de har kommet til at saken du beskriver «må finne en rettslig løsning». Med dette som bakgrunn kommer vi ikke til å uttale oss til mediene».
Tips til deg som skal kjøpe hund
Det første man skal forsikre seg om hvis man skal skaffe seg hund, er at den skal ha friske foreldre.
– Jeg anbefaler at man skaffer seg informasjon om både tispe og hannhund, og så er det selvfølgelig kjempeviktig at oppdrettet er bra. En valp skal være sosialisert og ikke stuet bort på en låve. Dette er dyr som skal leve med oss som familiemedlemmer, så de må ha en god start på livet. De må være vaksinert, chipet og tatt hånd om, sier Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge.
Så er det viktig å velge et dyr som har egenskaper som er forenlig med det livet du ønsker dyret skal leve. Roaldset forteller at mange velger seg en hund de synes er søt, men at det som er viktig er at hunden og du/familien kan få et godt liv sammen fordi man har en livsstil som passer hunden.
– Den vanligste hunden i Norge er border collie, og jeg tror ikke det er slik at det er den beste hunden i de fleste familier. Jeg tror folk har en tendens til å velge søte dyr uten å tenke på at for eksempel border collie er avlet for å gjete. Hvis du da forventer at du skal ha en border collie som skal ligge åtte timer alene hjemme og ikke ha noen ting å finne på, så er ikke det heldig.
– Hvis du ikke har behov for en vakthund så skal du ikke skaffe deg en vakthund, og skal du ikke ut på jakt så bør du ikke skaffe deg en jakthund. Du må rett og slett tenke på at dyrets egenskaper skal passe til din livsstil.
Sist men ikke minst råder Roaldset til å velge noe som ser naturlig ut og ikke ekstremt i noen form; Bittelite, kjempestort, flatt, spisst, langt, kort. Og selvfølgelig: en hund som ikke har pusteproblemer.
– Det er dessverre mange som tror at enkelte hunderaser skal snorke hele tiden, men det er ingen hunder som skal ha slike pustelyder. Anatomisk sett er det som ser ut som en hund ofte mye sunnere enn det som ikke ser ut som en hund. All ekstrem-avl skal man være skeptisk til.
Tips til deg som skal kjøpe katt
Maria Myrland i Norske Rasekattklubbers Riksforbund forteller at de sjelden opplever at folk tar kontakt med dem før de kjøper en rasekatt. Som oftest skjer det når de er blitt lurt og lurer på hva de kan gjøre nå.
– Da er det litt sent å kunne hjelpe dem når de har en syk katt uten papirer, kjøpt av en oppdretter som ikke er registrert hos oss. Kanskje oppdretteren ikke er registrert noe sted. Da lærer de den tunge veien.
– Hvilke råd vil du gi til de som skal skaffe seg sin første katt?
– Du skal stille masse spørsmål til oppdretter og kreve å få komme hjem for å se kattemor og kattungene. Hvis du ikke får lov til det så hadde jeg skydd banen med en gang. Du skal stille spørsmål om hvor og når katten er registrert, og det skal følge med stamtavle. Liker du ikke svarene du får så går du videre.
Myrland forteller at mange svindler ved å si at det kommer stamtavle på plass etter hvert.
– Da ville jeg ikke tatt med meg katten før jeg hadde undersøkt med oss. Vi har et online program, så hvis oppdretter har registrert katten men ikke fått stamtavle ennå så ligger den likevel på nett.
– Men det viktigste er at de er trygge og sunne, og det ser man ved å være hjemme hos oppdretter og se på kattene. De skal være trygge og sosiale. Og besøk gjerne flere oppdrettere før du kjøper deg en katt. Den skal være et familiemedlem som kan leve i 10-20 år, så det er verdt å bruke litt ekstra tid. Så still spørsmål og dra på besøk er det beste rådet jeg vil gi.
