Ola Karlsen har begått sin andre bok med tema fra andre verdenskrig – «Profitørene» kom i 2017. Denne gangen har forfatteren dykket ned i «Den norske nazieliten». Foto: Kathleen Buer
Ny bok: Den norske nazieliten, de ukjente landssvikerneNavngir 211 medlemmer i hemmelig, norsk nazinettverk
Sommeren 1944 blir 211 ledende NS-medlemmer belønnet med medlemskap i en eksklusiv klubb i Oslo. Planen deres: Å sørge for at Norge fortsatt vil være en NS-stat etter krigens slutt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nå har ABC Nyheter-journalist og forfatter Ola Karlsen skrevet en bok om den hemmelige Normannaklubben, der ledende medlemmer fra Nasjonal Samling (NS) kunne utveksle fordelaktige avtaler over utsøkt mat og dyr vin.
Klubben ble først etablert sommeren 1944, på en tid der lykken hadde snudd for Tyskland. De hadde gitt opp Stalingrad, de store panserslagene var over, den tyske hærs ryggrad var knekket på Østfronten og det var like før D-dagen hvor også Vestfronten ble åpnet.
ABC Nyheter-journalist Ola Karlsens «Den norske nazieliten» lanseres fredag. Foto: Gyldendal
Både den tyske militærmakten og folk flest så hvilken vei det var i ferd med å gå. Likevel ble 211 menn fra den norske makteliten invitert inn i den eksklusive Normannaklubben, som holdt til i frimurerlosjens beslaglagte lokaler i Oslo sentrum.
– Formålet var å fungere som støttebjelker for den NS-staten de ønsket å bygge, og som de nok også trodde kunne overleve etter en fred, forteller Karlsen om sin nye bok «Den norske nazieliten», som kommer ut fredag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLES ET KAPITTEL HER: Fengslet i frykt for hevn, blodbad og "de lange knivers natt".
Kom over medlemsliste
Karlsen har tidligere gitt ut boka «Profitørene», om hvordan flere norske nordmenn under andre verdenskrig tjente seg rike på tyskerarbeid i det okkuperte Norge. Det var i arbeidet med denne boka at han kom over en medlemsliste til Normannaklubben, som har ledet til en ny bok – om nazielitens omfattende maktmisbruk, der maktkåte NS-medlemmer manøvrerte seg inn i posisjoner som ga dem både personlige fordeler og prestisje.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Første gang Normannaklubben omtales etter krigen er i 1981. Da er det sekretær i klubben, Leiv Storhaug, som fremstiller det hele som en slags «nasjonalsinnet sosial klubb for norske nazister», en klubb som mot slutten av krigen etter eget sigende skal ha hatt fantasier om å kidnappe rikskommisær Josef Terboven og overlevere ham til en kommunistisk motstandsbevegelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge Karlsen hadde Storhaug en åpenbar interesse av å fremstille Normannaklubben og sin egen krigshistorie i et litt bedre lys.
– En samling maktmennesker
Den eksklusive klubben gikk ikke under radaren under Landsviksoppgjøret etter krigen, men den rådende konklusjonen var at dette var lite annet enn «en pjolterklubb for de rike NS-kaksene».
Dette bildet mener Ola Karlsen er uriktig.
Siden han satt med hele medlemslisten, kunne han sjekke hvert enkelt medlem. Da fant han ut at det var både medlemmer og støttemedlemmer til det germanske SS-Norge. Og det var folk som hadde vervet seg til fronttjeneste for den tyske
hær. Da var det ikke mulig at det kunne dreie seg om en gruppe anti-tyske norske nazister, som var rammen tidligere sekretær Storhaug forsøkte å sette opp.
– Klubben var en samling maktmennesker fra næringslivet, byråkratiet, fagbevegelse og partiet. Alle håndplukket av Alf Larsen Whist, som var næringsminister i Norge på slutten av krigen. Noe av intensjonen med boka har vært å vise hva de som ble medlemmer faktisk gjorde for å bli en del av den makteliten i de fire årene før klubben ble en realitet, forklarer Karlsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Sjokkerende og brutalt
Han beskriver flere av tingene som ble gjort som både sjokkerende og brutale. Ikke minst fordi de ikke ble gjort av torturister og gestapister, men av ordinære NS-medlemmer som søker posisjoner og ønsker makt.
– Flere av de jeg omtaler i boka er med på arresteringer av jøder, samle dem opp og frakte dem til skipet Donau som skulle bringe dem videre til konsentrasjonsleirene. Jeg mener dessuten å ha sannsynliggjort at medlemmer fra klubben også var med på å plukke ut de ti sonofrene som ble henrettet i Trøndelag høsten 1942.
Hendelsen Karlsen refererer til var drapene på ti markante, norske menn natt til 7. oktober 1942. Karlsen beskriver det som en ren terrorhandling, der de ti mennene ble henrettet uten lov og dom, som en advarsel fra rikskommisær Terboven om at motstand mot okkupasjonen ikke var akseptabelt.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ervin Kohn: – Vidkun Quisling var ikke bare ond
Quisling planla å evakuere til Hedmark
De aller fleste dokumenter fra landssviksoppgjøret etter krigen ble frigitt den 1. januar 2015. Karlsen har ikke tall på hvor mange timer han har tilbragt i arkivene i arbeidet med å avdekke ny informasjon om de som var på «feil» side under krigen.
I dokumenter knyttet til tidligere fylkesfører i Hedmark, Axel Aass, som var ett av de 211 medlemmene i Normannaklubben, fant han også beskrevet Quislings planer om å evakuere seg selv og NS-ledelsen til Helgøya i Mjøsa mot slutten av krigen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Quisling følte trolig behov for et retrettsted, dersom det skulle bli harde kamper og bombing av Oslo. Han begynte nok å tenke fluktruter og muligheten for å ha en bastion utenfor hovedstaden som han kunne gjøre forhandlinger fra, tror Karlsen og peker på at den tyske ledelsen, Wehrmacht, flyttet til Lillehammer høsten 1944.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Helgøya ligger nært Lillehammer, så det forsterker muligheten for å få et forsvar. På Helgøya ble også prester og biskoper internert.
Karlsen sier at det er ren spekulasjon, men at han tror de så for seg et scenario der prestene kunne brukes som levende skjold. For eksempel ved flyangrep. Han tror det kunne blitt skikkelig stygt.
Les også: Drev nazistene avl på norske kvinner under krigen?
Mener det er riktig å navngi
I boka skriver Karlsen også om den brutale ekspedisjonssjefen i Justisdepartementet, Søren Georg Hasle, som alene utstedte 11 dødsdommer, den nidkjære banksjefen i Trondheim, Bjarne Prahl-Petersen, som sluset bankens midler over til NS, og den drikkfeldige og korrupte riksadvokaten Jørgen Nordvik, som så mellom fingrene på alt som fantes av forbrytelser utført i nazistenes tjeneste.
Karlsen innrømmer at han gjorde en vurdering i forkant om hvorvidt det var riktig å navngi personene han omtaler i boka. Han landet på at det var nødvendig.
– Jeg mener det var riktig å publisere listen med gjennomgang av medlemmene for å vise bredden og å vise hvilke samfunnsområder som ble definert som viktige å ha kontroll på. Det ser man blant annet gjennom posisjonene de ulike medlemmene inntok.
Les også: Unik film fra da Finnmark var i brann
