Havforskningsinstituttet fraråder planlagt gullgruvedeponi i Nordland

Havforsker Terje van der Meeren (innrammet) kommer med en klar frarådning om sjødeponi i Tosenfjorden (til høyre) i Nordland, fordi han og Havforskningsinstituttet mener konsekvensutredningen for prosjektet har store mangler, og er utdatert.
Havforsker Terje van der Meeren (innrammet) kommer med en klar frarådning om sjødeponi i Tosenfjorden (til høyre) i Nordland, fordi han og Havforskningsinstituttet mener konsekvensutredningen for prosjektet har store mangler, og er utdatert. Foto: Havforskningsinstituttet/Norgeibilder.no

– Kunnskapen som ligger til grunn i konsekvensutredningen har store mangler og er utdatert, sier havforsker Terje van der Meeren.

Det svenske selskapet Bindal Gruver har siden 1988 arbeidet for å få til å utvinne gull fra gullforekomsten i Kolsvik i Bindal kommune i Nordland. De har tidligere gjennomført prøvedrift i området, og funnet tilstrekkelig med gullforekomster til at de ønsker å etablere en gullgruve.

I 2013 søkte Bindal Gruver om driftskonsesjon, men fikk avslag. I mai i fjor søkte selskapet på nytt.

I oktober i fjor vedtok Bindal kommune forslag til reguleringsplan som legger til rette for utvinning av gull i Kolsvik. Planen inkluderer 460.000 kvadratmeter på 300 meters dyp i Tosenfjorden som sjødeponi for gullgruven. Her skal det dumpes cirka 200.000 tonn avfallsmasser i året, i en periode på 10-15 år.

Reguleringsplanen er sendt ut på høring. Havforskningsinsituttet har sendt inn høringssvar , og er klokkerklar i sin anbefaling: De kommer med en klar frarådning om å etablere et sjødeponi i Tosenfjorden, fordi de mener konsekvensutredningen for gruveprosjektet er for dårlig.

– Kunnskapen som ligger til grunn i konsekvensutredningen har store mangler og er utdatert. Det som er mest problematisk er at konsekvensutredningen er basert på gammel informasjon. De har ikke fått med seg at nesten hele fjorden er gyteområde for kysttorsk, sier havforsker Terje van der Meeren, som har forfattet Havforskningsinstituttets høringssvar, til ABC Nyheter.

Han viser til at de nyeste dokumentene som danner kunnskapsgrunnlaget for utredningen er fra 2014, men at flere at dokumentene er fra 2007 eller tidligere.

Aktuelt: Stor faglig uenighet om fjord-lagring av gruveavfall

Tar ikke hensyn til nanopartikler og mikroplast

Avfallsmassene fra gullgruven skal fraktes til sjødeponiet via et underjordisk rør. Avfalles slippes ut i fjorden på 100 meters dyp. Da er det fremdeles 200 meter ned til bunnen av fjorden. Foto: Bindal Gruver
Avfallsmassene fra gullgruven skal fraktes til sjødeponiet via et underjordisk rør. Avfalles slippes ut i fjorden på 100 meters dyp. Da er det fremdeles 200 meter ned til bunnen av fjorden. Foto: Bindal Gruver

Med et så gammelt kunnskapsgrunnlag, tar ikke konsekvensutredningen i bruk de nyeste modellene for spredning av avfall i fjorden.

– Mye av det som dumpes, vil etter alt å dømme spre seg over store deler av fjorden, særlig de innerste delene. Forslaget fra kommunen er en arealplan hvor de regulerer et område i fjorden som sjødeponi. Da må utredningen vise at det er stor sannsynlighet for at avfallet faktisk havner der, og ikke sprer seg rundt til større deler av fjorden, sier van der Meeren.

Havforskningsinstituttet (HI) mener det ikke er tatt nok hensyn til lokale strømforhold i fjorden i konsekvensutredningen, og mener det er usannsynlig at store deler av gruveavfallet faktisk vil lande i selve deponiområdet.

– For å utvinne gullet, er planen å male berget til fint støv og sentrifugere ut de tyngre gullkornene fra malmen. Det skal knuses i ekstremt stor grad, til mye finere støv enn i for eksempel ved de planlagte deponiene i Repparfjorden og Førdefjorden. En betydelig andel av avfallsmassene vil være partikler i nano-størrelse. Det er ikke nevnt i konsekvensutredningen i det hele tatt.

Etter HIs simuleringer vil de mest finmalte nanopartiklene transporteres så langt som 10 kilometer unna utslippspunktet etter fem dager, og at disse kan føre med seg farlige tungmetaller som arsen fra bergmassene. I konsekvensutredningen er det imidlertid lagt som en avgjørende forutsetning at alt avfallet vil synke ned til bunnen innen 12 timer.

– Den forutsetningen mener vi det er lite sannsynlig at kommer til å holde.

HI skriver at konsekvensutredningen ikke vurderer nanopartikler og mikroplast utfra nyere EU-reguleringer og anbefalinger. De mener sprengledninger av plast kan tenkes å havne i sjøen som mikroplast når gullforekomsten sprenges ut av fjellet.

Aksjon mot gruvedumping i Repparfjorden: – Det er å trekke det grønne skiftet ned i søla

Dårlig stelt med flere fiskebestander

Et annet problem med konsekvensutredningen, ifølge HI, er at den ikke inneholder grundige biologiske undersøkelser om hva slags liv som finnes i fjorden. Kun 4,4 kvadratmeter, eller 0,00001 prosent av fjordarealet, er undersøkt for biologisk mangfold med grabb. Utredningen sier ingenting om fisk, svamp eller koraller i fjorden.

Det er flere bestander av laks, sjøaure og sjørøye i fjorden. Ingen av bestandene har god tilstand i utgangspunktet. Konsekvensutredningen har ikke vurdert hvordan disse kan bli påvirket av gruvepartiklene. Utredningen nevner heller ikke at store deler av fjorden er gyteområde for kysttorsk. Det er kjent at det er kveite i fjorden, og dybde- og bunnforhold utelukker ikke at kveita også kan gyte i Tosenfjorden.

Ifølge konsekvensutredningen er det ikke avdekket rødlistede arter i fjorden. I Naturdatabasen til Miljødirektoratet er det imidlertid registrert observasjoner av rødlistet brisling og uer.

– Siden de biologiske undersøkelsene om hva som finnes i fjorden er altfor dårlig, vet vi ikke hva slags effekt avfallsmassene fra gullgruven vil ha på livet i fjorden, sier havforsker van der Meeren.

– Sier denne konsekvensutredningen noe om de faktiske konsekvensene av å opprette et sjødeponi?

– Nei, denne konsekvensutredningen sier ikke mye om de faktiske konsekvensene.

Forskeren viser til at det kom en helt nyt mal for konsekvensutredninger fra Statens vegvesen i 2018, og at denne malen ikke er fulgt i denne konsekvensutredningen.

Beregning av risiko for marint liv og økosystemet i fjorden mangler også, og bør gjennomføres etter samme metoden som er benyttet ved vurdering av risiko ved havbruk.

Tre oppdrettsanlegg for matfisk godkjent i fjorden

I Tosenfjorden er det flere levende vesener som filtrerer vannmassene for å få i seg mat som for eksempel plankton.

– Vi vet at andre partikler kan ha effekt på mange organismer. Avfallet som spres fra gullgruven er stein. Det er ikke mat i stein, slår van der Meeren fast.

Ifølge konsekvensutredningen er det ikke oppdrettsfisk i Tosenfjorden. Det stemmer ikke, ifølge HI. Det er klarert tre oppdrettsanlegg for matfisk i fjorden. Fisk i disse oppdrettsanleggene kan potensielt bli påvirket av partikler fra gruveavfallet hvis strømmene skulle føre partiklene mot overflaten.

Bindal kommune ønsker ikke å kommentere høringsuttalelsen fra Havforskningsinsituttet på nåværende tidspunkt.

– Vi venter til høringsfristen går ut 10. mars, før vi ser på tilbakemeldingene som har kommet inn samlet. Prosessen har tatt lenger tid enn beregnet. Vi har utsatt høringsfristen flere ganger fordi det er mange som har noe de vil si om saken, opplyser plan- og utviklingssjef i Bindal kommune, Kjell Andersen, til ABC Nyheter.

Han sier videre at kommunestyret tar sikte på å behandle saken på et av de to møtene som gjenstår før sommerferien, i april eller i juni.

Dersom gruvedriften starter opp, mener Bindal Gruver dette vil kunne gi 30 arbeidsplasser i en periode på minst 10 år.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært