Hagen-forsvinningen: Politiet nektes tilgang til DNA-register

Det er NRK som melder at politiet ikke får bruke Kripos eget DNA-register for familie-søk til å finne ut hvor DNA funnet i forbindelse med Anne-Elisabeth Hagen-forsvinningen på Lørenskog kommer fra.

DNA-spor

I november ble det kjent i flere medier at politiet satt med et DNA-spor i saken, som politiet mistenker stammer fra personer knyttet til bortføringen av Hagen. Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Lørenskog 31. oktober 2018.

Politiinspektør Tommy Brøske sier politiet vil intensivere letingen etter Anne-Elisabeth Hagen i månedene som kommer. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– Potensielt kan DNA være med på å løse også denne saken. Vi har sikret DNA på åstedet, men i hvilken grad det har betydning for denne saken, vil jeg ikke si. Det er det vi jobber med, sier politiinspektør Tommy Brøske i Øst politidistrikt, til NRK.

Ifølge NRK sitter politiet fortsatt med en ukjent DNA-profil etter å ha gått gjennom spor- og identitetsregistreret til Kripos. Det er også hentet inn DNA fra personer man vet har vært i boligen i tiden før forsvinningen og fra andre for å utelukke dem fra etterforskningen. Dette bekrefter Brøske til NRK.

Les også: Lørenskog-saken: Politiet kan sitte på DNA-profilen til gjerningsperson

Får ikke bruke Kripos-verktøy

Men Kripos har også et verktøy for familiesøk, men dette får de ikke bruke i denne saken på grunn av lovverket. Blant annet i Sverige løste man en 24 år gammel voldtektssak ved å bruke dette verktøyet, Familias. Ved å få et treff i familiesøk, kan man spore seg videre til riktig familieledd for å finne hvem DNA-et stammer fra.

– Jeg ønsker ikke å si at det har potensial i denne saken utover å vise til det Kripos sier, svarer Brøske til NRK.

VG: Tom Hagen betalte 1,3 millioner euro til antatte kidnappere

LES SAKEN

Til statskanalen sier Kripos at de heller ikke får gjort slike slektsøk i utenlandske registre som følge av det norske lovverket.

Se video: Dette er Anne-Elisabeth Hagen-saken:

Private DNA-databaser

Riksadvokaten opplyser til NRK at det i fremtiden kan bli mulig for norsk politi å også benytte seg av private DNA-databaser i jakten på DNA-treff.

«Det vil i praksis bare være aktuelt å bruke private databaser i svært alvorlige saker. Politiet kan bare benytte denne muligheten dersom eier av databasen tillater det, og det vil de nok kun gjøre dersom de har fått samtykke fra brukerne (i praksis gjennom sine brukervilkår). Hvis politiet skal kunne pålegge eier av databasen å medvirke til å søke om den som har avsatt sporprofilen har noen slektninger i databasen, må det en lovendring til», skriver førstestatsadvokat Guri Lenth hos Riksadvokaten til NRK.

Kripos sier til kanalen at de i dag ikke bruker kommersielle aktører i DNA-sporingen da det er en rekke etiske og juridiske spørsmål knyttet til en slik bruk.