Så langt nord kom tyskerne da de ville bygge jernbane i Nord-Norge
Snart hundre år har gått siden det ble fattet et vedtak om å bygge et jernbanenett i Nord-Norge. Hver utredning ender med at foten blir satt ned. Adolf Hitler og Nazi-Tyskland var de som kom nærmest med å klare det.
Fra 1943 til 1945 jobbet 30.000 tvangsarbeidere på spreng for å gjennomføre Hitlers store drøm om Nord-Norge: En jernbane som skulle gjøre det mulig å reise helt fra Tyskland til Kirkenes med tog, med forgreininger til det svenske og finske jernbanenettet og med et sidespor til Tromsø.
Navnet var «Die Polareisenbahn», Polarbanen. Den skulle bygges på to år.
De kom helt til Hamarøya i Nordland før krigen sluttet og arbeidet ble lagt ned.
I dag er restene av det store jernbaneprosjektet i ferd med å gro over og bli glemt.
– Polarbanen var et hjertebarn for Hitler, forteller Harry Bjerkli, lokalhistoriker fra Mo i Rana.
Den pensjonerte læreren og jernbaneentusiasten har i mange år dokumentert minnene om okkupasjonsmaktens utbygging av jernbanenettet mellom Fauske og Narvik.
Les også: Reiselivsbransjen ønsker Nord-Norgebanen velkommen
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDa krigen brøt ut i april 1940 hadde ikke Nordlandsbanen kommet lengre enn til Grong i Nord-Trøndelag, men skinnegangen lå nesten ferdig helt til Mosjøen. Byggingen videre nordover gikk for sakte i tyskernes øyne, derfor hev de seg på NSB for å forlenget banen fram til Fauske. Her skulle Nordlandsbanen og den ambisiøse Polarbanen knyttes sammen.
– Opprinnelig var planen at Polarbanen skulle gå helt til Kirkenes. Men planene ble forandret til å gå til Narvik. Hitlers mål var at jernbanen skulle være framme i Narvik i juli 1945. Men vi vet jo hvordan det gikk, forteller Bjerkli til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen30.000 tvangsarbeidere på gigantprosjektet
For de tusener av arbeidere som ble satt til å gjennomføre gigantprosjektet var forholdene umenneskelige. De fleste av dem var russiske krigsfanger, men også serbere og polakker deltok. Mange mistet livet på grunn av sult og sykdom, mens andre ble henrettet for bagateller og tilfeldigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mellom Mo i Rana og Drag i Tysfjord var det 30.000 mann som jobbet med å bygge denne banen. Havparten av dem jobbet på den 200 kilometer lange strekningen mellom Fauske og til Drag i Tysfjord. De arbeidet langs hele strekningen samtidig, særlig med tunneler og broer, forteller Harry Bjerkli.
Han har publisert flere bilder som dokumenterer restene av tyskernes jernbanesatsning i nord på sin nettside polarbanen.no.
Bom stopp etter mai 1945
Det var den tyske paramilitære byggeorganisasjonen Organisation Todt som fikk oppdraget med å bygge jernbanen fra Fauske og nordover. Organisasjonen hadde tidligere høstet stor suksess med byggingen av den tyske Autobahn.
Fra Tysfjord planla tyskerne først å etablere en jernbaneferge til Kjøpsvik, omlag 100 kilometer sør for Narvik. Senere var det snakk om å bygge en spiraltunnel inni fjellet for deretter å kople banen på Ofotbanen og få direkte rute inn i Sverige.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da freden kom var det bom stopp. Rett etter krigen næret Ola Nordmann så mye hat over alt det tyske at mye ble kastet på havet. Aggregater, biler, motorsykler, jernbaneskinner, hele greia. Mange av tyskernes prosjektet ble regelrett ødelagt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men noen av jernbaneskinnene ble liggende framfor naustene i Sørfold, ler han.
Fortsatt står mange traseer, fyllinger, broer og tunneler igjen som historiske rester nord for Fauske. Det aller nordligste sporet etter Hitlers Polarbane-drøm er en ikke fullført tunnel i Drag i Tysfjord.
Du kan se bilde av tunnelen øverst i artikkelen.
Sør for Fauske ble imidlertid jernbanen ferdig. Fra Mo i Rana til Fauske ble banen bygget etter norske planer og i norsk regi. Senere videreførte man Nordlandsbanen helt til Bodø, hvor Kong Olav erklærte Nordlandsbanen for åpnet den 7. juni 1962.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nord-Norge-banen skal utredes
Venter fortsatt på Nord-Norgebanen
NSB kartla i sin tid arbeidene som ble utført i løpet av krigsårene i et forsøk på å få regjeringen til å bevilge penger til å bygge jernbanen videre nordover fra Fauske. Men i de snart 60 årene som har gått siden Nordlandsbanen åpnet, har det ikke vært lagt en meter med ny skinnegang mellom Fauske og Kirkenes.
Harry Bjerkli kaller det en skandale.
– Nord-Norgebanen skulle vært bygget for lenge siden. Det er jo egentlig ganske vanvittig, at et land som Norge, som har midler og penger, bare har en jernbane som går nord til Fauske. Den burde ha gått helt opp til både Tromsø og Kirkenes.
Men å bruke traseer og tunneler fra krigens dager mener Bjerkli vil være helt uaktuelt, blant annet fordi kravene har endret seg, og fordi den var beregnet på tog som skulle kjøre i 40 kilometer i timen.
– Noen av tunnelene mellom Fauske og Drag har dessuten blitt brukt av Europaveien, eller riksvei 50 som det het tidligere, sier Bjerkli.