Serie: Forskere deler sine klimabekymringer– Det er helt klart at Arktis vil endre seg

ABC Nyheter har spurt norske klimaforskere innen ulike forskningsfelt hva slags klimarelaterte endringer de har sett i løpet av sin karriere som påvirker dem og bekymrer dem. I det syvende intervjuet i serien deler Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt sine tanker.

– Jeg ser på klimaendringene med bekymring og uro. Jeg vil ikke uttale meg så sterkt som å si at jeg opplever frykt, men økosystemene er i endring, og vi vet ikke hva vi vil ende opp med. Vi må forberede oss på forandring, sier Eva Fuglei.

Hun mener det er viktig å kommunisere muligheten for håp.

– Men det er avhengig av at riktig klimapolitikk blir gjennomført. Dersom man fortsetter «business as usual» og opprettholder det høye forbruket vi har i dag, kommer vi ikke til å nå klimamålene Vi trenger modigere politikere.

Forskeren ønsker ikke at barn og ungdom skal være redde og engstelige, og frykte klimaendringene.

– Jeg synes det er flott å se unge mennesker reise seg opp og si til oss voksne at vi må skjerpe oss, og prøve å gjøre noe rent politisk. Greta Thunbergs bevegelse er et godt eksempel på dette. Mitt råd til alle er å lytte til de unge. Det tror jeg er veldig viktig.

Selv takler Fuglei sin egen bekymring og uro gjennom arbeidet sitt som forsker. Biologen jobber i hovedsak med å kartlegge og overvåke dyrebestander i Arktis, som fjellrev- og fjellrypebestanden. Hun bodde fem år på Svalbard på 90-tallet, og har hatt hele sin yrkeskarriere som forsker knyttet til Svalbard.

– Temperaturøkningen har skjedd raskere enn forskerne har kunnet forutse. Jeg føler jeg har en viktig oppgave i å være med å dokumentere de raske endringene som skjer i økosystemene, mens de skjer, for å dokumentere for dem som kommer etter oss hva som skjedde. Det er helt klart at Arktis vil endre seg. Jeg synes det er veldig meningsfullt å ha en jobb hvor jeg kan være med på å dokumentere de endringene.

Artikkelen fortsetter under.

Biolog Eva Fuglei har bodd fem år på Svalbard, og har arbeidet der i snart 30 år. Foto: Arne Nævra

Dramatiske temperaturendringer

Det har skjedd store forandringer på Svalbard siden Fuglei først begynte å jobbe der på starten av 90-tallet. Hver eneste måned i ni år har gradestokken på Longyearbyen flyplass vist temperaturer høyere enn gjennomsnittet.

Temperaturen ved flyplassen har i gjennomsnitt steget med 5,6 grader siden 1961.Til sammenligning har temperaturen i Oslo steget med 2 grader i samme periode, og temperaturen globalt har steget med 0,9 grader.

– Det er veldig dramatisk. Når jeg er på feltarbeid vinterstid merker jeg at temperaturen har økt. Vi har ikke de lange og hyppige kuldeperiodene som jeg opplevde da jeg bodde på Svalbard. Nå er det ikke kaldt lenger, sier Fuglei.

Et eksempel på konsekvenser av temperaturøkningen, er endringer på tundraen på Svalbard. Vintrene har blitt mildere med mer regn.

– Når regnet treffer bakken fryser det til et islag så hardt at reinen og rypa ikke klarer å grave eller hakke seg gjennom den og til bakken hvor maten finnes, noe som igjen kan påvirke overlevelsen, og på sikt bestandsutviklingen.

Dyp tilpasning-bevegelsen: Erkjenner at verden er på randen av klimakollaps

LES SAKEN

Tre konsekvenser av at permafrosten tiner

En annen konsekvens av den store temperaturøkningen på Svalbard, er at permafrosten tiner mer om sommeren enn tidligere. Fuglei peker på tre helt konkrete konsekvenser tiningen av permafrosten får.

Den første er at når større deler av bakken om sommeren går fra å være hard og frosset, til myk og opptint, fører det til en økt risiko for jordras- og skred.

– Veien fra kirken til det legendariske Huset i Longyearbyen stenges nå stadig vekk. Jeg ble veldig overrasket første gang jeg hørte det, men den ble stengt fordi det var kommet jordras. Jorda har fosset nedover fjellsiden og over veien, og enkelte andre steder hvor det har gått jordras ser du at permafrosten kommer fram i dagen som en skinnende masse. Hele landskapet er i ferd med å forandres. Det er skumle greier.

Artikkelen fortsetter under.

Tining av permafrost under bakken på Svalbard har ført til at landmasser over bakken har beveget på seg. Foto: Norsk Polarinstitutt/Virve Ravolainen

Den andre, konkrete konsekvensen er at det blir vanskeligere å bygge hus og bygninger.

– Alle bygninger på Svalbard står på påler. De må man nå sette dypere fordi permafrosten tiner, og gjør bakken ustabil. Skal husene stå stødig, må man endre grunnkonstruksjonen deres.

Les også: Permafrosten på Svalbard tiner – det er dårlig nytt

Den tredje konsekvensen Fuglei viser til, er at frølageret på Svalbard har møtt på utfordringer.

– Opprinnelig var det meningen at permafrosten skulle beskytte frøene fra hele verden for evigheten. Det har ikke fungert etter planen. I 2016 var det vannlekkasjer i selve inngangspartiet. Det var fordi permafrosten i området begynte å tine, og vann rant inn. Statsbygg måtte installerer fryseelementer i frølageret, for å supplere permafrosten.

Videre er det lagret enorme mengder karbonmateriale i permafrost, som omdannes til CO2 og metan når det slippes ut i atmosfæren. Omfattende smelting av permafrost på den nordlige halvkule kan potensielt bidra til å forsterke den globale oppvarmingen kraftig.

Forskere gjenskaper stemmen til en 3000 år gammel mumie

LES SAKEN

Norsk fjellrev truet i varmere klima

Eva Fugleis spesialfelt er fjellreven. Hun har skrevet flere bøker om dyrearten. Foreløpig klarer fjellreven på Svalbard seg bra.

– Svalbard er helt spesielt fordi det er en isolert øygruppe. Der er det enklere å klare seg for fjellreven, for den har ingen fiender, og lever i et annet økosystem enn på fastlandet. Men arten blir nok mer isolert på Svalbard etter hvert. En fjellrev jeg satellittmarkert gikk fra Svalbard til Canada på havis, via Grønland i 2018. Når mer havis smelter blir borte på grunn av klimaendringene, forsvinner denne transportåren for fjellreven.

Artikkelen fortsetter under.

Fjellreven regnes som Norges mest truede pattedyr. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

På fastlands-Norge er arten i langt mer trøbbel. Fjellreven har blitt rødlistet, og er nå en truet art. Den har nesten forsvunnet fra Norge, Sverige og Finland. Selv om arten ble fredet i alle tre landene, og jakta tok slutt, har ikke bestanden tatt seg opp igjen. Fuglei sier temperaturøkning er en viktig årsak til det.

– Fjellreven er en liten rev som trives i kulde og snø. Den større rødreven har lenge holdt seg unna fjellrevens områder, men nå som det blir varmere, har rødreven ekspandert sitt leveområde nordover og oppover i høyden. Den utkonkurrerer fjellreven, stjeler hiene, tar livet av valpene og spiser maten, forklarer forskeren.

Klimaendringer: 300 millioner i faresonen innen 2050

LES SAKEN

Mat er et viktig nøkkelord. På fastlandet er fjellreven en lemenspesialist, og lemen er en svært viktig kilde til mat for fjellreven. Smågnageren sliter imidlertid stadig mer med å klare seg i Norge.

– Lemen er veldig sensitive for regn på snø og ising på tundraen og i fjellet. Ved slike værforhold, som vi ser mer og mer av, får de ødelagt sine leveområder under snøen. Når lemenårene forsvinner på grunn av klimaendringer, er det en viktig årsak til at fjellreven sliter på fastlandet.

Les de seks første intervjuene i serien:

• Ketil Isaksen: – Hver dag venter jeg på at vinteren skal komme, men den kommer aldri
• Kerim Nisancioglu: – Når isen beveger seg, er den ustoppelig
• Maria Sand: – Jeg tror alle her har vært gjennom en sorgprosess
• Per Arneberg: – Klimaforskere har ofte lagt seg på den linjen med minst drama
• Marianne Bechmann: – Norge har blitt varmere og våtere. Det betyr at forurensningen blir større
• Jostein Bakke: – Det er vanskelig å finne et narrativ om klimaendringer som vekker folk

VIDEO: Se et sammendrag av artikkelserien i videoen under:

SE VIDEO: Forskere: Vi kan ikke skamme oss ut av klimakrisen: