Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
En opprinnelige versjon av denne saken var basert på tall Utenriksdepartementet har publisert. Ifølge Norad er tallene ABC Nyheter gjenga feil. Artikkelen er nå korrigert med Norads egne tall. Forholdet er at det ble avdekket flere svindelsaker i bistandsnorge i fjor enn året før, ikke færre.
Det kom i 2019 inn flere varsler enn året før om mistenkte misligheter i utviklingsprosjekter til Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid. Det kommer frem av tall Norad har gitt ABC Nyheter.
Mens det i 2018 kom 85 varsler, var det i fjor snakk om 119 tilfeller hvor det var mistenkt misligheter. Også antallet saker som ble avsluttet har blitt flere – fra 43 til 51, viser tallene fra varslingsteamet i Norad som Utenriksdepartementet har publisert.
Når det gjelder kroner var det en økning i tilbakebetalinger på sju millioner kroner. Mens det i 2018 ble krevd tilbake nesten 11,4 millioner kroner, var det samlede beløpet nær 18,2 millioner i 2019.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenØkningen er ikke dramatisk, ifølge leder i Norads varslingsteam, Svend T. Skjønsberg
- Bistanden øker så propersjonalt er det vel en svak økning av underrapporterte saker, sier Skjønsberg til ABC Nyheter.
Han er likevel fornøyd.
– Det er veldig positivt at det rapporteres inn. I fjor kunne for første gang tilbakebetalte beløp tilbakeføres til avtalte prosjekt, forteller varlingsteam-lederen.
På den måten kan et prosjekt få anledning til å fortsette, selv om noen i prosjektet har gjort seg skyldig i økonomiske lovbrudd.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er imidlertid strenge kriterier for dette, forteller Skjønsberg. Blant annet må avtalen med Norad ikke være brutt, det må være god kontroll, varslet tidlig og sakskomplekset må ha vært håndtert godt. Der det er hensiktsmessig, må også saken være anmeldt (i noen land er ikke det formålstjenlig) – og forholdet må være utbedret.
Artikkelen fortsetter under annonsenNorad har ansvar for forvaltningen av rundt 17 milliarder bistandskroner. Disse sakene handler om alt fra underslag, svindel og urettmessige utbetalinger, til svinn og returprovisjon i en rekke ulike land.
I 2019 var det verste tilfellet et prosjekt Kirkens Nødhjelp kjørte i Pakistan. Her ble det tilbakebetalt noe over 2,5 millioner kroner etter «omfattende og systematiske misligheter hos lokal partner, herunder udokumenterte kostnader, nepotisme, brudd på innkjøpsbestemmelsene», heter det i oversikten.
Da saken ble kjent i fjor sommer uttalte Anders Østeby, økonomisjef i Kirkens nødhjelp, til bladet Bistandsaktuelt:
– Vi ser på dette som en alvorlig sak. Dette er en partner som har gjort et veldig bra arbeid på bakken. Så har de svindlet oss på en velregissert måte.
Det laveste beløpet som ble tilbakebetalt i 2019 var 330 kroner etter et underslag fra en ansatt i Rwanda.
I 2018 var det en svindel og underslag hos ansatte i Røde kors på Madagaskar som utgjorde den økonomisk mest omfattende saken. Da ble mer enn 2,7 millioner kroner tilbakebetalt. Det laveste beløpet som ble ført tilbake til Norad det året, var 324 kroner etter irregulære utbetalinger hos en lokal partner i Pakistan.
