Norsk vitneforklaring i tysk nazirettssak

Gunnar Solberg (bildet) leste fredag opp vitneforklaringen til sin 97 år gamle far Johan Solberg, som overlevde oppholdet i konsentrasjonsleiren Stutthof som lå utenfor Gdansk i dagens Polen. På tiltalebenken sitter en 93 år gammel tidligere SS-soldat som var vakt i leiren.
Gunnar Solberg (bildet) leste fredag opp vitneforklaringen til sin 97 år gamle far Johan Solberg, som overlevde oppholdet i konsentrasjonsleiren Stutthof som lå utenfor Gdansk i dagens Polen. På tiltalebenken sitter en 93 år gammel tidligere SS-soldat som var vakt i leiren. Foto: Daniel Reinhardt / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Johan Solberg overlevde oppholdet i konsentrasjonsleiren Stutthof. Fredag leste sønnen opp 97-åringens vitneforklaring i rettssaken mot en tidligere SS-vakt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vikersund-mannen Johan Solberg var med i den norske motstandsbevegelsen og ble tatt til fange av tyskerne våren 1944.

13. august samme år ankom han nazistenes konsentrasjonsleiren utenfor Gdansk i dagens Polen.

Fredag leste sønnen Gunnar Solberg opp farens vitneforklaring under rettssaken mot den tidligere SS-soldaten og fangevokteren Bruno Dey i Hamburg.

Sjokkopplevelse

– Mitt første møte med leiren var en sjokkopplevelse, leste Solberg i vitneforklaringen. I den forteller faren videre hvordan han så vogner med lik bli skjøvet mot krematoriet i leiren og gulltenner bli trukket ut av munnen på de døde, skriver Bild.

Johan Solberg forteller også hvordan han selv var vitne til elleve henrettelser i leiren.

– Fjerde juledag ble to russiske gutter hengt ved siden av et juletre, leste Gunnar Solberg opp fredag.

Grusomme drap

93 år gamle Day er tiltalt for å ha medvirket til drap på 5.230 mennesker i Stutthof-leiren, som var den første nazistene bygde utenfor Tyskland.

Day var som 17-åring vakt i leiren fra 9. august 1944 til 26. april 1945 og støttet ifølge tiltalen «de grusomme drapene, i hovedsak av jødiske fanger».

Da rettssaken mot ham åpnet, hevdet Dey at han ikke deltok frivillig i grusomhetene, og han ga også uttrykk for anger.