Oslo kommune brukte 39 millioner på å bli kvitt gamle vedovner – avvikler ordningen

Klimaetaten avvikler ordningen om å få tilskudd til utskiftning av gamle vedovner fordi en rapport viser at det har hatt svært liten effekt på luftkvaliteten og svevestøvet i byen. Her er Oslo by sett fra Ekeberg hvor det er røyk i pipa til Freia sjokoladefabrikk. Arkivfoto: Heiko Junge / NTB scanpix
Klimaetaten avvikler ordningen om å få tilskudd til utskiftning av gamle vedovner fordi en rapport viser at det har hatt svært liten effekt på luftkvaliteten og svevestøvet i byen. Her er Oslo by sett fra Ekeberg hvor det er røyk i pipa til Freia sjokoladefabrikk. Arkivfoto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny rapport viser at Oslo kommunes tilskuddsordning for utskiftning av gamle vedovner har hatt svært liten effekt. Klimaetaten anbefaler å avvikle ordningen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden 1998 har Klimaetaten i Oslo kommune gitt tilskudd til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende vedovner. Målet med ordningen var å redusere utslipp av svevestøv og bedre luftkvaliteten i byen, skriver Aftenposten.

Nå anbefaler Klimaetaten å avvikle ordningen, fordi en rapport fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) viser at den ikke har hatt målbar effekt for luftkvaliteten i Oslo kommune.

På 21 år har kommunen brukt 39 millioner kroner på å subsidiere kjøp av 11.000 nye vedovner.

I rapporten skriver forskerne at utslippet reduseres med ny vedovn, men de fant ikke systematisk forskjell i reduksjon av utslipp mellom norske kommuner med og uten støtteordninger for utskiftning av gamle vedovner.

Forskerne tror en årsak kan være at folk som fikk støtte, valgte å fyre mer med ny ovn. En annen forklaring kan være at flere gikk over til vedfyring i stedet for annen oppvarming.

«Tilskuddsordningen har hatt bred politisk støtte og vært populær. Nå er det bra at ordningen er evaluert, og at kommunen har fått et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag», skriver kommunikasjonssjef Merete Agerbak-Jensen i Klimaetaten i Oslo til Aftenposten.