Klimaforsker Ketil Isaksen kartlegger endringer i permafrosten på Svalbard. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Serie: Forskere deler sine klimabekymringer– Hver dag venter jeg på at vinteren skal komme, men den kommer aldri
Klimaforsker Ketil Isaksen peker på fire tydelige tegn på at klimaendringene rammer Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
ABC Nyheter har spurt norske klimaforskere innen ulike forskningsfelt hva slags klimarelaterte endringer de har sett i løpet av sin karriere som påvirker dem og bekymrer dem. Først ut er Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
Kalenderen viser midten av januar. I hovedstaden bøtter regnet ned, og gradestokken viser syv plussgrader.
– I store deler av Sør-Norge er det så langt en av de varmeste januar-månedene vi har sett. Jeg går til jobb hver dag og venter på at vinteren skal komme, men den kommer aldri, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
Han forsker på temperaturendringer i Arktis og permafrost på Svalbard. Han trekker fram fire bekymringsverdige endringer han har sett i løpet av sin 25 år lange karriere.
– Felles for alle er at ting går raskere enn jeg og andre forskere hadde sett for oss for ti og tyve år siden.
1. Vinteren har blitt kortere
Den første endringen Isaksen trekker fram er fenomenet «alle» nordmenn snakker om i disse dager; vinteren som forsvant.
– Snøen forsvinner der jeg bor. Mer av nedbøren kommer i form av regn. Vi ser tydelige endringer spesielt i lavlandsområder på Østlandet, hvor det bor mange mennesker. Vinteren blir kortere. Det er en veldig tydelig klimarelatert endring, og en av de tydeligste nordmenn opplever på kroppen. Jeg tror det berører veldig mange.
2020 er så langt et godt eksempel. Januar er vanligvis årets kaldeste og en snørik måned, og i Oslo pleier det å være høysesong for skiløpere. I år har de populære skiløypene i bynære områdene i Marka rundt Oslo smeltet bort etter flere uker med plussgrader.
Artikkelen fortsetter under.
Samme januar-måned hvor snøen og vinteren på Østlandet uteblir, åpnet Norges første innendørs skiarena på Lørenskog. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Samtidig skal vi ikke lenger tilbake enn til 2018 før Oslo hadde en av sine mest snørike vintre på flere år, og normale temperaturer i januar måned.
– Noen vil huske tilbake til tidligere, snøfattige vintre. Men når jeg jobber med dataene og statistikken, blir endringene over tid veldig tydelige. Det påvirker meg ganske sterkt. Jeg er glad i snø og vinter, og synes ikke det er noe hyggelig med grønne plener i januar.
2. Høyfjellet rammes av mildvær
Det er ikke bare lavlandet som opplever mildvær og regn. Det samme skjer i stadig større grad i høyfjellet og Arktis. Denne andre endringen Isaksen trekker fram, overrasker ham mer enn den første.
– Tidligere regnet man med at høyfjellsområdene og nordområdene var skjermet for kraftig mildvær vinterstid. Der har det skjedd en markant endring de siste tiårene. Vi ser perioder med høye temperaturer og kraftig regn midt på vinteren, også høyt til fjells og på Svalbard, sier forskeren.
Den samme utviklingen kan man se på høyt til fjells over hele Skandinavia og i store områder av Arktis. Mildværet kommer oftere enn før, varer lenger enn før og er mer intenst. De områdene man tenker på som kaldest blir sterkt berørt av temperaturøkning vinterstid.
– Klimastatistikk viser at dette først har kommet de senere årene. Vi har ikke sett mildvær i et slikt omfang tidligere. Jeg er en del på fjellet og på Svalbard i forbindelse med jobb, og disse endringene har jeg selv merket på kroppen, sier Isaksen.
Moskva lurer: Hvor blir det av vinteren?
Mildvær og regn fører til at det dannes lag med is i snøen, og i noen tilfeller dannes det også store dammer og innsjøer oppå snøen som senere fryser til. Det gir dårligere skiforhold i fjellet for skiglade nordmenn, men konsekvensene er større enn som så.
– Det har stor innvirkning på blant annet reinsdyr, som er helt avhengige av å finne mat hele vinteren. Det gjør de ved å grave seg gjennom snøen ned til bakken. Med isdannelse som følge av mildvær er det vanskeligere å komme seg ned til matfatet. Det rammer reinsdyrene og det rammer de som lever av reinsdyrdrift.
3. Permafrosten på Svalbard tiner
Isaksen skrev sin doktorgrad om permafrosten på Svalbard, som han har fulgt tett i mer enn tyve år. Den tredje endringen som bekymrer ham er hvor raskt den nå varmes opp og tiner, og hvordan det påvirker landskapet.
Permafrost er grunn (løsmasser og berggrunn) der temperaturen i løpet av to sammenhengende år ikke overstiger 0 grader celsius.
– Vi ser endringer i landskapet som følge av at permafrosten tiner. Det er store sår i landskapet som har kommet de siste årene, som vi aldri har sett før.
Artikkelen fortsetter under.
Permafrost under bakken har tint og jorden over har kollapset ved Sassendalen på Svalbard. Tining av permafrost øker risikoen for jordskred og utglidninger, samtidig som det på sikt sannsynligvis vil føre til økt global oppvarming. Foto: Norsk Polarinstitutt/Cornelia Jaspers
Når det øverste laget i permafrosten tiner fører det til at skråninger blir mer ustabile, og sannsynligheten for jordskred, steinskred, utglidninger og synkehull øker. Det påvirker menneskene og dyrene som bor i regionen.
– Da jeg startet å studere permafrost på slutten av 90-tallet trodde jeg ikke dette var noe jeg kom til å oppleve, det å se landskapsendringer på Svalbard som følge av at permafrosten tiner. Jeg og andre forskere trodde det ville ta lenger tid før den tinte såpass mye at vi kunne se fysiske endringer. Det at det har skjedd så raskt, overrasker meg.
Rundt en femtedel av jordas landområder på den nordlige halvkule har permafrost, hvor enorme mengder karbon ligger lagret. Om permafrosten tiner vil karbonet etter hvert slippe ut i atmosfæren og føre til at den globale oppvarmingen akselererer.
Les mer: Permafrosten på Svalbard tiner – det er dårlig nytt
4. Temperaturen på Svalbard øker raskest i verden
I sin jobb som forsker har Isaksen jobbet mye med temperaturanalyser. Temperaturøkningen på Svalbard er den fjerde bekymringsfulle endringen han trekker fram.
– Svalbard er et av de stedene i verden hvor temperaturen øker mest. Det har påvirket meg, for jeg jobber mye med det til daglig, men også fordi jeg ser konsekvensene av det i permafrosten, sier forskeren.
Gjennomsnittstemperaturen på Svalbard har økt med 5,6 grader siden 1961. Noe av grunnen til at økningen har skjedd så raskt er at fjordene og havområdene har blitt mer isfrie om vinteren. Når Svalbard er omgitt av vann istedenfor sjøis, setter det fart på temperaturøkningen.
– Hvis man ser på de over hundre årene med temperaturhistorikk vi har fra Svalbard, så er de siste 30 årene veldig spesielle. Temperaturen har steget jevnt og trutt i 30 år sammenhengende. Det har vært varme perioder tidligere, men de har gjerne vært etterfulgt av kalde perioder. Vi har ikke tidligere sett en så kraftig og vedvarende temperaturøkning som har vart så lenge.
Les også: Vinteren på Svalbard kan bli 20 grader varmere om 80 år
Artikkelen fortsetter under.
Smeltende is fra isbreer som kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Are Føli / NTB scanpix
Faktaenes forkjemper
For Ketil Isaksen har de klimarelaterte endringene i Norge, i Arktis og på resten av kloden etter hvert blitt så mange og så tydelige, at han ikke lenger blir overrasket når han hører om dem eller ser dem.
– Men det overrasker meg fortsatt at endringene skjer såpass raskt.
Klimaforskere ser endringene i naturen og sammenhengen med global oppvarming tydeligere enn andre fordi de jobber med å kartlegge det som skjer. I flere forskningsmiljøer har man etter hvert begynt å snakke om begreper som klimaangst, øko-sorg og klimasorg, som følge av den overveldende strømmen av dårlige nyheter knyttet til klimaendringer.
Isaksen kjenner ikke på følelser av sorg, men forskere som jobber med klima snakker stadig mer om hva de ser, opplever og føler. Det gjør inntrykk.
– Jeg jobber tett sammen med biologer som ser på effekten av klimaendringer på Svalbard og i Norge. Jeg merker selv på de mest erfarne, eldre biologene at de er bekymret og synes endringene er urovekkende.
Han tror det er lurt å snakke om hva man føler om klimaendringene, enten man er forsker eller ikke.
– Jeg tror alle sitter med sine følelser knyttet til klima og klimaendringer. Jeg opplever at noen prøver å fortrenge det som skjer, selv om de vet innerst inne at det er alvorlig. Jeg tror noen ikke vil innrømme eller innse at mange av de endringene som nå skjer er en konsekvens av global oppvarming. Derfor tror jeg det er lurt å snakke sammen.
Å ha fakta på bordet bør være grunnlaget for samtaler og diskusjoner om klimaet, mener Isaksen. Der finner han sin motivasjon.
– Det føler jeg er min hovedoppgave, å framskaffe fakta og dokumentere endringene vi ser og måler.
Selv går han ikke rundt og er bekymret hele tiden, bare av og til.
– I den grad jeg opplever dette som trist, så er det kanskje tilbake i hverdagslivet i Oslo, med vinteren som ikke kommer. Jeg blir mutt og lei når jeg går ut av døren i januar, og det regner og er fem plussgrader. Det er mer og mer entydig at den globale temperaturøkningen slår hardt innover Norge, og den norske vinteren får hard medfart. Det påvirker meg litt mentalt.
Les også:
- Klimaendringer: 300 millioner i faresonen innen 2050
- Ny undersøkelse: Mange opplever klimaendringer i egen kommune
- Holdt minneseremoni for isbre som gikk tapt
VIDEO: ABC Nyheter har spurt norske klimaforskere innen ulike forskningsfelt hva slags klimarelaterte endringer de har sett i løpet av sin karriere som påvirker dem og bekymrer dem. I videoen kan du se et sammendrag av alle artiklene i serien: