Dette møter IS-kvinnenes barn når de kommer til Norge

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er holdt underrettet om og arbeider aktivt med å bistå berørte barneverntjenester i saken om den 29 år gamle IS-kvinnen som nå er på vei til Norge. Kvinnen er siktet av PST for deltakelse i en terrorgruppe.

Erna Solberg bestemte seg for å hente hennes alvorlig syke fem år gamle sønn, og hennes tre år gamle datter, til Norge. Men siden hun nektet å gi slipp på barna, følte Solberg seg tvunget til å la moren bli med, fremfor å la sønnen dø i Syria.

Fra før er fem foreldreløse barn hentet til Norge fra Syria.

– De norske barna som sitter fast i leire i Syria har vært utsatt for høyt stress over tid, vært del av en ekstremistisk stat og vitne til ekstreme holdninger. Men vi må huske på at de norske barna som har returnert og kan komme til å returnere er små. Bekymringen knyttet til radikalisering er derfor lav og det er bedre utsikter for å hjelpe dem hvis de kommer tilbake nå, sier psykologspesialist Lars Halaas Lyster, spesialrådgiver i kompetansesenteret RVTS til ABC Nyheter.

Senteret jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet og arbeider blant annet med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Lyster koordinerer RVTS sitt arbeid på feltet og har lang erfaring med å jobbe med barn i krise.

PST anslo tidlig i fjor at det var omlag 40 barn med norsk tilknytning i Syria, hvorav 18 var gjort rede for.

– Sjeldent med straff i Sverige og Tyskland

Lyster har erfaring fra Forsvarets stressmestringsteam med spesielt fokus rettet mot internasjonale operasjoner.

Faren til IS-kvinne: – Jeg har tillit til rettssystemet

LES SAKEN

Han har bidratt til å utvikle rutiner for ivaretakelse av returnerte fremmedkrigere og barn basert på nasjonale og internasjonale erfaringer.

En sentral del av oppfølgingen vil være å kartlegge hjelpebehov og iverksette skreddersydde tiltak for hvert enkelt barn.

Ingen europeiske land har «mengdetrening» på slike tilfeller og har forskjellig praksis. I Sverige og Tyskland er det de færreste mødre som returnerer med barn som blir straffeforfulgt, mens andre land, som Frankrike, har begynt å se risikoen på en helt annen måte.

– De skiller mødre og barn allerede ved ankomst på flyplassen, sier Lyster.

Ingen automatikk å bli fratatt omsorgen for barna

Bufdirs informasjonsskriv til barnevernstjenester sier at det må forventes at returnerte barn vil ha sammensatte, og tildels alvorlige fysiske og psykiske vansker og lidelser, som vil kreve koordinert hjelp fra flere instanser i hjelpeapparatet og en spesialisert plan.

Barnevernstjenesten skal derfor være varsom med å separere barna fra foreldre like etter retur, siden det kan føre til symptomeskalering.

Kvinnen som nå er på vei til Norge er siktet etter straffelovens § 136a for «deltakelse mv. i en terrororganisasjon», der strafferammen er inntil seks år. Kun medvirkning straffes ikke.

Det er også etter norsk lov og erfaring en viss terskel for å frata barna fra foreldrene.

– Mødre som tilknytter seg en terrororganisasjon eller en ekstremistisk stat tar ikke gode valg for sine barn, men det er ikke automatikk i at de dermed ikke er i stand til å ta vare på barna, sier Lyster.

– Dette må barnevernet vurdere i hvert enkelt tilfelle.

Raja ber om at alle de norske kvinnene og barna i Syria hentes hjem

LES SAKEN

– Barna må inkluderes

Lyster sier jobben med avridakalisering vil starte med én gang familier kommer til Norge. Han sier også at lokalsamfunnet kan bidra med mye overfor barna.

– Barna kan ha symptomer på posttraumatisk stressyndrom (PTSD), depresjon, angst og tilknytningsvansker. Vi er avhengige av god nok kartlegging når de kommer hjem, slik at vi kan skreddersy oppfølgingen og behandlingen. Dette er barn som må inviteres til bursdager og inkluderes i skolen og i barnehagen. Det er den beste medisinen.

– For både disse og alle barn som skilles fra sine foreldre, vil det være en svært stressende situasjon. Vi har erfaring med det, vi har mødre som er fengslet i Norge. Det som er viktigst er at det gjøres på en så skånsom måte som mulig

Grusom utnytting av barn

I en rapport fra Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, skriver forfatterne at IS-kvinner generelt har ikke gjennomgått de samme treningsprosedyrene som menn. Kvinner fikk likevel en aktiv rolle i indoktrinering av barn og rekruttere andre kvinner, i tillegg til å jobbe som lærere, helsepersonell og leger. De kunne også være selvmordsbombere.

Barn i Daesh (IS) ble fra 9 årsalderen trent i kamp og våpen, og spionasje. De har vært brukt som bødler og selvmordsbombere. De ble indoktrinert i at alle som ikke lever etter kalifatets ekstremistiske fortolkning av islam er «vantro» og bør drepes.

Norske barn og barn med norsk tilknytning med oppvekst i Den islamske stat regnes av ekspertene som så små at de neppe har deltatt særlig i indoktrinering og trening i vold, ifølge rapporten.

Om de norske kvinnene utgjør enn sikkerhetsrisiko må vurderes av PST i hvert enkelt tilfelle. I oktober sa Thomas Hegghammer, forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt til NRK at det er veldig lav risiko å hente hjem barn og mødre fra IS-leire.

– Jeg ser ikke noe sikkerhetsproblem ved å ta tilbake barn med sine mødre. Det er ikke hundre prosent risikofritt, men jeg vil si at risikoen er veldig lav.

Hegghammer fortalte at det for det første er normer i IS mot kvinnelig deltagelse i operasjoner.

For det andre er kvinner som er aktuelle for å ta tilbake forpliktelser til barna sine, i en annen stilling enn en enslig person med lite å miste.

For det tredje har Norge gode ressurser til å håndtere og redusere den eventuelle sikkerhetsutfordringen gjennom et godt mottaks- og sikkerhetsapparat, mener forskeren.