Prøveprosjekt har kostet over en halv milliard – brukerne opplever få endringer i omsorgen

Eldre- og folkehelseminister Terje Søviknes (Frp) utvider forsøksordningen med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester og inviterer ytterligere seks kommuner inn. Arkivfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
Eldre- og folkehelseminister Terje Søviknes (Frp) utvider forsøksordningen med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester og inviterer ytterligere seks kommuner inn. Arkivfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et forsøksprosjekt har økt omsorgsoverføringene til seks kommuner med 614 millioner kroner over tre år. Men brukerne opplever ikke vesentlige endringer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi finner ikke vesentlige endringer i brukernes og pårørendes opplevelse av tjenestene, heter det i den fjerde evalueringsrapporten om prøveprosjektet med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Likevel er det sannsynlig at brukerne får dekket sine behov på en mer riktig måte, understrekes det i rapporten, som er utarbeidet av Agenda Kaupang og Proba samfunnsanalyse.

Utvider ordningen

Regjeringen er fornøyd med forsøksprosjektet og inviterer nå ytterligere seks kommuner til å delta fram til 2022.

I alle de seks kommunene som har deltatt i ordningen så langt, mellom 2016 og 2019, har kostnadene økt.

– Kommunene har mottatt 614 millioner kroner mer gjennom forsøket sammenlignet med det de ville fått dersom de ikke deltok. Dette tilsvarer 17,6 prosent av utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene, heter det i rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det understrekes at en god del av kommunenes ekstra inntekter fra forsøket i realiteten har tilfalt andre sektorer. Det er Os, Stjørdal, Lillesand, Hobøl, Spydeberg og Selbu som har deltatt i prøveordningen.

Mer dialog

Rapporten konkluderer med at den nye finansieringsmodellen sannsynligvis har gjort at kommunene har fått en likere måte å tildele tjenester på, og nærmer seg hverandre når det gjelder sammensetning og nivå på tjenestene.

– Flere av funnene tyder på at forsøkskommunene har en grundigere og mer dialogbasert kartlegging av den enkelte brukers behov, og at tjenestene i større grad er tilpasset brukernes mål og behov.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommunene har også økt sin kompetanse.

Det påpekes at det er metodisk utfordrende å beregne effektene av forsøket, blant annet fordi det er få kommuner som deltar.

Besøker Hobøl

Eldre- og folkehelseminister Terje Søviknes (Frp) sier at brukernes behov skal være i sentrum. Han er selv tidligere ordfører i en av forsøkskommunene, Os utenfor Bergen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alle skal kunne motta gode og trygge helse- og omsorgstjenester, uansett hvor i landet de bor. Det er derfor vi gjennomfører forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten, sier Søviknes, som mandag besøker en av forsøkskommunene, Hobøl i Østfold, for å høre om erfaringene der.

Målet med ordningen er å teste ut om statlig finansiering kan bidra til likere behandling over kommunegrensene og sikre at brukernes behov dekkes på en riktigere måte enn i dag. Midlene kommunene får, er øremerket til omsorgstjenester. Kommunene må følge statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester.