Statskog vil ikke avsløre hvem som har kjøpt enorme skogområder

I løpet av de seneste årene har Statskog solgt unna over 540.000 dekar av sine samlede eiendommer, noe som tilsvarer et område om lag 20 prosent større enn hele Oslo kommune.

Statskog er et statlig foretak som tar hånd om skog- og fjelleiendommene staten eier i Norge.

Kjøperne av områdene er kommuner (4 prosent av arealene), lokale (56 prosent) og Miljødirektoratet (11 prosent).

De siste 29 prosent av arealene er det «andre» som kjøpt, ifølge Statskog. Den største av de drøyt 30 eiendommene som omfattes av denne andelen, er på over 32.000 dekar.

– Finn ut av dette selv

– «Andre» er kjøpere som ikke er bosatt i den kommunen salgsobjektet ligger, opplyser Anders Opgård, prosjektleder for arronderingsprosjektet i Statskog, til Dagsavisen.

– Hvem er disse «andre» helt konkret?

– Vi oppgir ikke navn på kjøpere, svarer Opgård.

– Hvorfor ikke?

– Det er vår policy. Vi gir ut den informasjonen vi føler det er behov for, og ønsker ikke å legge til rette for å tilfredsstille folks nysgjerrighet. Hver enkelt får finne ut av dette selv.

– Hvordan kan vi gjøre det?

– Ved å ringe Kartverket, gå inn på de aktuelle kommunenes sider, eller hvis salget er innklaget, kan du undersøke hos Fylkesmannen. Det er mange muligheter.

Av Statskogs nettsider framgår navnet på eiendommene som er solgt, hvor store de er, når de ble lagt ut for salg og i hvilke fylker og kommuner de ligger i. Det er likevel ikke tilstrekkelig for Kartverket til å finne ut hvem som er eierne.

«Vi har ingen mulighet å finne opplysningene Dagsavisen etterspør, uten at de oppgir noen form for eiendomsidentifikasjon med kommune-, gårds- og bruksnummer, eventuelt også festenummer eller eiendommens adresse», er tilbakemeldingen fra Kartverket.

Les også: Landets største hyttekommuner har ingen planer om å stanse nedbyggingen av naturen

– Dypt problematisk

– Hvis hver enkelt må lete etter denne informasjonen, blir det i praksis det samme som å feie dette under teppet, mener Nils Kristen Sandtrøen, som er landbrukspolitisk talsperson i Ap.

– Skogsalget er i seg selv dypt problematisk, og enda verre blir det når det er hemmelig hvem som er kjøperne. Dette går ut over muligheten til å få vite hva som skjer med vår felles natur, fortsetter han.

– En av årsakene til at folk som bor andre steder kjøper skogeiendommer, kan være at de ønsker jaktrettighetene der. Dermed kan folk flest bli stengt ute fra å bedrive jakt i disse områdene.

– Hvordan er mulighetene til dette i skogområder Statskog ennå ikke har solgt?

– Statskog er i dag en garantist for allmennhetens tilgang til både jakt og fiske, og de gjør en viktig innsats for å legge til rette for et friluftsliv for alle. De tilbyr jakt på storvilt og småvilt, selger fiskekort og leier ut koier og hytter til en rimelig penge, svarer Sandtrøen.

– Vi er positiv til Statskog som institusjon. Den storstilte privatiseringen av store deler av naturområdene våre er det Høyre-regjeringen som har ansvaret for.

Les også: Skal lære om jakt i barnehagen

Hemmelige interessenter

Det såkalte arronderingssalget til Statskog har pågått siden 2011. I statsbudsjettet for 2016 vedtok Stortinget at Statskog kunne utvide salget med ytterligere 150.000 dekar, i tillegg til de opprinnelige 500.000 dekarene. Per dags dato er det to eiendommer som ligger ute for salg. Prisantydningen for den 1.352 dekar store eiendommen Bjørnli i Målselv i Troms, er 1,2 millioner kroner. For Luredalskomplekset i Tinn i Telemark, en eiendom på 17.200 dekar, ønsker Statskog 15 millioner kroner.

– Vi har hatt noen henvendelser på Luredalskomplekset. Vi ønsker ikke å si noe om hvem dette er, sier Opgård.

– Ja, vi har interessenter. Vi går ikke ut med identiteten til interessenter, sier hans kollega Knut Røst, om eiendommen Bjørnli i Troms.

Neste gang Statskog vil legge eiendommer ut for salg, er 25. september i år.

Les også: Skogsområdet hadde stått i fred i om lag 130 år. I løpet av tre dager ble det snauhogd

Ukjent med ny bruk

Statskog vet ikke noe sikkert om hvorfor «andre» kjøper skogeiendommer av dem.

– Det finnes ikke noen konkret statistikk hva de skal benytte eiendommene til, men slik jeg oppfatter det skal eiendommene benyttes og brukes slik Statskog har forvaltet objektet med de ressurser eiendommen innehar, sier Opgård.

Om den nye eieren skal jakte der selv, leie bort jaktrettighetene, selge jaktkort eller inngå i et viltområdesamarbeid, vil variere, ifølge ham.

– Dette blir opp til ny grunneier. Allemannsretten får ikke grunneieren gjort noe med, så den gjelder like mye som om Statskog var eier, tilføyer Opgård.

(Artikkelen er først publisert av Dagsavisen)