De tjener best og klager mest

Alt er ikke bare selskapelig idyll og trivelig småprat over hekkene i de store hager der Oslos rikeste holder til. I bydelene med høyest gjennomsnittsinntekt er det også mest klaging på byggesaker.

Dette viser nye tall fra Plan- og bygningsetaten, samt inntektsstatistikk fra Statistikkbanken.

– Vi har nok høy tetthet av ressurssterke mennesker. De er skriveføre og vet hvordan de vil ha det, sier Carl-Oscar Pedersen.

Han er leder i bydelsutvalget i bydel Ullern, og får æren av å representere de store hager i denne artikkelen.

– Men hvorfor klager dere så mye? Hva er dere så sure på?

– Haha, vi er da ikke sure på noen, sier BU-lederen.

Les også: Nav-skandalen: – Høringene i Stortinget er poengløse

Inntektsnivå og byggesaker

Tallene viser, kanskje ikke overraskende, at inntektsnivå og antall byggesaker er ganske parallelle kurver. Der folk tjener bra, søker de ofte om rammetillatelser. Der folk har dårligere råd bygger de, naturlig nok, også mindre.

I toppbydelene Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og Nordstrand er det mer enn 10 såkalte førstegangsvedtak hos Plan- og bygningsetaten per 1000 innbyggere. I Søndre Nordstrand er det bare 4.

Men i tillegg viser altså tallene at andelen som klager er mye høyere der folk tjener mest. I Nordstrand, Vestre Aker og Ullern fører 15 prosent av sakene til klager fra publikum. I bydel Alna klager bare 4 prosent.

Til sammenlikning: Groruddalsbydelene Stovner, Alna og Grorud ligger, sammen med Søndre Nordstrand, helt nederst på inntektsstatistikken. I snitt tjener folk årlig fra 361.000 til 384.000 kroner i disse områdene. Vestre Aker topper, der tjener snittet hele 791.000 kroner i året.

Det eneste unntaket fra regelen om at de som tjener mest klager mest, er bydel Søndre Nordstrand. Der er det, tross lave inntekter, 13 prosent av byggesakene som fører til klager. Til gjengjeld ligger deler av bydelen langs Oslofjorden, og der kan strandsonen dra en del ekstra klagesaker inn med flo og fjære.

Les også: Nav-skandalen: Frp anklager de rødgrønne for å drive med heksejakt

Utsatt for press

BU-leder Pedersen forteller at Ullerns innbyggere er klar over at de bor fint til, men tror mange reagerer på at det er mange store prosjekter i området. Fortetning og bygg og anleggsvirksomhet skjer både i forbindelse med vannforsyningsanlegget på Huseby, på Fornebubanen og Lysaker, men også på Smestad, Skøyen og Montebello, utbroderer han.

Carl Oscar Pedersen, BU-leder i Ullern

– Det er jo denne type saker folk er opptatt av. Det er ikke sykehjemsplasser og barnehager, det er dette!

Bydel Ullern har mange eneboliger og store hager, men andelen er på vei ned, til fordel for leiligheter, sier Pedersen.

– Det er nok noe med forventningene. Du etablerer deg i et eneboligstrøk, og så kommer fortetningen litt voldsomt på.

Det er ganske store endringer ute hos oss om dagen, så overgangen blir bratt, sier han.

– Det presset vi er utsatt for nå ... folk på Ullern evner å si fra når de føler dette ikke er i tråd med deres forventninger, sier han.

Les også: NRKs «22. juli» vekker vonde minner

Ressurssterke klager

I Plan- og bygningsetaten (PBE) er det ingen tvil om at de fleste klagerne har tilhold i vest. Hanne Høybach, som er direktør for byggeprosjekter, forteller at etaten er delt inn geografisk.

– Det er klart at vår enhet for vest får mest klager, det er det. Vi ser en sammenheng med at områder med mange ressurssterke mennesker gir flere klager, sier hun.

Likevel er det andre ting enn økonomi som kan spille inn. Hvor høyt og tett folk bor, for eksempel. Det er mindre klaging i blokk.

Hanne Høybach, Plan- og bygningsetaten

– I den tette byen, der forventer man kanskje at det skjer ting. At byen er i endring. Men hvis du bor i et småhusområde har du kanskje et ønske om at det ikke skal skje de helt store forandringene, sier Høybach.

Hun presiserer at klagene er en viktig del av sånn systemet skal virke.

– Det er i samfunnet generelt et krav om medvirkning, et krav om å bli hørt. Det er jo demokratiet, at du som enkeltmenneske får en ankemulighet, sier Høybach.

Les også: Venstre sliter på ny måling

Ja og nei til trær

– Hva klager folk mest på?

– Folk klager på mye forskjellig, og det står ikke alltid i forhold til størrelsen på prosjektene, sier Høybach.

Store boligprosjekter kan godt føre til få klager, mens mindre endringer godt kan gjøre klagebunken større. Klagene kan være både klager på avslag fra PBE, og klager på ting andre har fått tillatelse til i nabolaget.

– Det kan jo hende at naboen vil ha en garasje eller større veranda, og så vil ikke du ha den i ditt synsfelt.

– Og det er veldig mange som har veldig sterke synspunkter på trær. Både de som vil felle dem og de som vil bevare dem.

PBE-direktøren forteller at det ikke er veldig mange som klager på ting knyttet til vernede bygninger.

– Byantikvarens gule liste tror jeg de aller fleste er klar over nå. Men det som hender er at noen kan kjøpe noe, både hus og leiligheter, hvor tidligere eier har gjort noe uten å søke. Da påtar de seg jo det ansvaret, og må kanskje tilbakeføre. Det er også en utfordring.

Veldig mye av klagene er i småhusområder. Der det er blokker og bygårder klages det markert mindre, selv om det hender at folk for eksempel klager på at de mister utsikt.

Men en klage på at et nybygg tar fjorgløtten din, det er det ikke lett å få medhold i.

– Du kan dessverre ikke forvente å kjøpe en utsikt for evig og alltid, sier hun.

Til slutt, her er alle tallene, for spesielt interesserte:

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no