Stavanger er en av kommunene som har fått ny struktur etter kommunereformen. Selv om kommunenavnet beholdes, er kommunen slått sammen med Finnøy og Rennesøy fra 1.1. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Én av tre bor i en «ny» kommune
Én av tre bor nå i en kommune som er blitt slått sammen under kommune- og regionreformen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fra 2016 til 2020 er antallet kommuner i Norge redusert fra 428 til 356, mens antall fylkeskommuner har gått ned fra 19 til 11. Senest ved årsskiftet ble 109 kommuner slått sammen til 43 nye kommuner og antall fylker ble redusert fra 18 til 11.
Det skaper en del utfordringer for Statistisk sentralbyrå (SSB) , som utarbeider en rekke statistikker på fylkes- og kommunenivå. Datagrunnlaget for statistikken må nemlig endres.
– Sammenslåingene i 2020 alene innebærer over 100 millioner endringer i Matrikkelen, og over 3,6 millioner personer får endringer i sine opplysninger i Folkeregisteret. Endringene gjør det selvfølgelig utfordrende å bevare historikken i statistikkene, men vi har jobbet planmessig over tid for å løse overgangen best mulig, sier Johan Åmberg, som leder seksjon for befolkningsstatistikk i SSB.
Etter sammenslåingene har gjennomsnittlig innbyggertall i norske kommuner økt fra 12.200 til i underkant av 15.000. Antall kommuner med under 1.000 innbyggere har sunket fra 27 til 21.
