Ny «lavterskel-domstol» for metoo-saker fra nyttår

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm sier det er viktig at det kommer et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering utenfor domstolene, men advarer mot å tro at det vil være lettere å få medhold enn i vanlige domstoler. Her fra en metoo-marsj i januar. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm sier det er viktig at det kommer et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering utenfor domstolene, men advarer mot å tro at det vil være lettere å få medhold enn i vanlige domstoler. Her fra en metoo-marsj i januar. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Likestillingsombudet håper flere saker blir prøvet rettslig når Diskrimineringsnemnda fra nyttår gis myndighet til å behandle saker om seksuell trakassering.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det nye tilbudet hos Diskrimineringsnemnda er gratis, slik at den som melder inn saken, slipper den økonomiske risikoen det innebærer å ta saken til retten. Likestillingsminister Trine Skei Grande (V) kaller opprettelsen en viktig milepæl og håper det gjøre det enklere å melde inn slike saker.

– Vi vet at det kan ha store økonomiske, og ikke minst personlige, kostnader å ta en sak inn for retten. Dette tilbudet vil gjøre det langt enklere å få behandlet en sak om seksuell trakassering, sier Skei Grande til NTB.

– Omfattende problem

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier det er et stort behov for et supplerende tilbud til domstolene for å få prøvet denne typer saker.

– Seksuell trakassering er et omfattende problem i Norge, men få saker blir brakt inn for retten. Dette har vært et problem lenge før metoo-kampanjen, men med metoo ble det veldig tydelig, sier Bjurstrøm til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både Diskrimineringsnemnda og Likestillingsombudet er tilført midler for å kunne gi veiledning i sakene som skal komme.

– Det betyr at lavterskeltilbudet vil gi en reell styrking av diskrimineringsvernet for dem som opplever seksuell trakassering, sier Grande.

Kan ilegge erstatning

Dersom man melder en sak til Diskrimineringsnemnda blir det en sivil prosess og ikke en strafferettslig forfølging av saken.

Direktør i Diskrimineringsnemnda Ashan Nishantha sier det er viktig at man først tar stilling til om man ønsker å forfølge saken strafferettslig eller sivilrettslig. Ønsker man begge deler, bør man straffeforfølge saken først, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Man kan melde inn både enkeltpersoner og arbeidsgivere man ikke mener har gjort nok for å forebygge og forhindre seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Nemnda vil ta stilling til om hvorvidt det har skjedd seksuell trakassering eller ikke. Nemnda kan også ilegge erstatning og oppreisning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I utgangspunktet er all klagesaksbehandling skriftlig, men begge parter kan kreve muntlige forhandlinger, enten ved å møtes fysisk i nemnda eller via videokonferanse, sier Nishantha.

Det er ikke lagt opp til at partene skal stille med advokat, men man kan velge å ha med en advokat for egen regning hvis man ønsker det.

– Ikke lettere å bli dømt

– Det er svært mange unge, og særlig unge jenter, som utsettes for seksuell trakassering. I arbeidslivet er det mange som heller slutter i jobben fremfor å ta det opp, sier Hanne Bjurstrøm.

Bjurstrøm sier Likestillingsombudet lenge har jobbet for å få en enklere måte å få prøvet disse sakene på, og hun er glad for at ansvaret nå er plassert hos Diskrimineringsnemnda. Samtidig har hun noen bekymringer.

– Mange snakker om at dette er et lavterskeltilbud, men det er viktig at folk er klar over at de vil bli møtt med de samme reglene og beviskravene som i domstolene. Man må ikke tro at det er lettere å få noen dømt for seksuell trakassering i nemnda enn i retten, påpeker hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg håper bare ikke at altfor mange blir skuffet, dersom de bringer en sak inn og så opplever at den blir henlagt. Vi vet mange opplever at de ikke blir trodd, men det handler ikke nødvendigvis om det, men at man i mange tilfeller bare har ord mot ord, og da er det vanskelig for retten eller nemnda å behandle saken, sier hun.