Solberg lukker døren for Vedum

Statsminister Erna Solberg (H) er ikke interessert i å flørte med andre enn de tre partiene hun regjerer sammen med. Bakteppet for uttalelsen er Frp-leder Siv Jensens oppfordring til høytflyvende Senterpartiet om å skifte side. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg (H) er ikke interessert i å flørte med andre enn de tre partiene hun regjerer sammen med. Bakteppet for uttalelsen er Frp-leder Siv Jensens oppfordring til høytflyvende Senterpartiet om å skifte side. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frp-leder Siv Jensen ber Senterpartiet bytte side, men statsminister Erna Solberg (H) vil ikke flørte med andre enn sine tre regjeringspartnere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Per dags dato synes jeg ikke Senterpartiets politikk gir grunnlag for at vi skal sitte i en felles regjering, sier Solberg til NTB.

– Jeg har et samarbeid å forholde meg til. Det er de fire partiene som sitter i regjering. Jeg flørter ikke med andre og synser ikke om hva som vil skje hvis vi ikke får flertall, understreker hun.

Det var i et intervju med Dagbladet i høst at Siv Jensen inviterte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til å samarbeide med Frp.

– Alt det Vedum sier, tilsier at han burde samarbeide med Frp, sa Frp-sjefen.

– Har beveget seg

Sp har lenge vokst kraftig på meningsmålingene og gjorde, i motsetning til de fire regjeringspartiene, et svært godt lokalvalg i høst. Partiet ønsker å gå i regjering sammen med Arbeiderpartiet ved en eventuell valgseier i 2021.

Solberg erkjenner at Sp flørter med flere borgerlige saker enn tidligere og har markert avstand til SV.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De har beveget seg i en del politiske saker, særlig på avgiftssiden, konstaterer hun, men legger til:

– Utgangspunktet mitt er borgerlig politikk, og det er politikken som er avgjørende for hvem du sitter i regjering med.

– Hva med Miljøpartiet De Grønne (MDG)?

– Vi samarbeider med MDG i noen kommuner. Men det er veldig mye med MDGs politikk på riksplan som går veldig i feil retning sammenlignet med hva vi mener er de store utfordringene, sier Solberg.

Saker og skandaler

Det dårlige lokalvalget gjorde at Høyre nå ikke sitter med hånden på rattet i landets største byer. For Solbergs mannskap kom valgnederlaget på toppen av et tungt år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I norsk politikk har vi hatt en del saker og debatter og rett og slett skandaler som har vært krevende, og som fortsatt pågår, særlig Nav-skandalen, sier statsministeren.

Året startet riktignok med at hun fikk oppfylt sin store drøm: En borgerlig flertallsregjering med Høyre, Frp, Venstre og KrF. Så ble det tyngre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I vår måtte nok en Frp-justisminister gå av, og i sommer dominerte bompengekrangelen internt i regjeringen norsk politikk fullstendig.

På toppen av vedvarende svake meningsmålinger gjennom høsten ble det i oktober kjent at Norge har feiltolket EØS-regelverket for trygdeytelser og sendt uskyldige mennesker i fengsel.

«Reelt opprør»

Bompengestriden satte hele regjeringssamarbeidet på prøve, bare et halvår etter at firepartiregjeringen var på plass. Frps landsmøte vedtok først å bruke oljefondet til å slette bompengegjeld, før partiets landsstyre krevde kutt i bompengebetalingen. Det fikk Venstre til å se rødt.

Striden endte med at Solberg slo et ultimatum i bordet. Statsministeren viser til at saken skyldtes et reelt opprør blant velgerne, og hun erkjenner at den satte lokale saker i skyggen og sånn sett forpurret valgkampen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det var ikke et problem som ble skapt i regjeringen, men som skapte utfordringer for regjeringen.

– Var det heldig at du måtte legge et ultimatum på bordet?

– Det er aldri heldig, og det finnes vel neppe et dårligere tidspunkt å ha en slik sak på. Det var marginale forskjeller, men ingen ønsket å være det partiet som ga seg. Da var det bedre å gi seg for statsministeren.