Rapport om fregattbergingen: Kostnadene ble høye fordi Forsvaret «undervurderte kompleksiteten»

Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad fotografert onsdag 14. november i fjor. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad fotografert onsdag 14. november i fjor. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvaret undervurderte kompleksiteten i bergingsaksjonen etter Helge Ingstad-havariet, noe som bidro til at kostnadene ble høye, ifølge en granskningsrapport.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det tok under fire måneder å heve fregatten etter havariet i november i fjor. I en fersk granskningsrapport på oppdrag for departementet, konkluderer konsulentselskapet PwC med at dette var en relativt rask aksjon med tanke på kompleksiteten og rammebetingelsene.

– Men det er samtidig vår vurdering at de samlede kostnadene ble høye blant annet fordi man mobiliserte for store ressurser tidlig. Planleggingen og hevingen av fregatten tok cirka tre og en halv måned, og sluttsummen endte på i overkant av 765 millioner kroner, heter det i rapporten.

Rapporten konkluderer også med at det er en sannsynlighetsovervekt for at det var brudd på arbeidsmiljøloven i forbindelse med arbeid på fregatten etter ankomst til marinebasen på Haakonsvern.

Tidslinje for Helge Ingstad-havariet:

* Natt til 8. november i fjor la tankskipet Sola fra kai ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland.

* Noe over en halv time senere kolliderer skipet med fregatten KNM Helge Ingstad, som er på vei sørover etter å ha deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture i Trøndelag.

* Marinefartøyet påføres en stor flenge i skroget, og det renner mer vann inn enn hva lensepumpene greier å få ut. Fregatten mister styring etter kollisjonen og får hjelp av flere slepebåter med å dyttes mot land for å forhindre totalt havari.

* Der blir fartøyet liggende på fem meters dyp med kraftig slagside, og det jobbes kontinuerlig med å holde det over vann. Etter hvert boltes fregatten fast til fjellet for å holde den på plass.

* Besetningen på 137 ble evakuert. Åtte av dem ble lettere skadd i sammenstøtet. Tankskipet kom fra kollisjonen med mindre skader.

* En lydlogg viste at det ble opprettet kontakt mellom skipene ett minutt før det smalt. Tankskipet ber fregatten gjentatte ganger om å dreie kursen mot styrbord for å avverge kollisjon.

* Natt til 13. november røk flere vaiere som holdt fregatten på plass. Båten sank, og senere samme dag var bare radartårnet og litt av akterenden synlig.

* 28. november ble bergingen av Helge Ingstad stoppet på grunn av uvær.

* Havarikommisjonen skrev i en foreløpig rapport 29. november at ulykken kan forklares med en rekke faktorer og omstendigheter. Blant annet ble lysene fra tankskipet tatt for å være belysning på land. Også politiet etterforsker saken.

* Havarikommisjonen varslet Forsvaret om en alvorlig konstruksjonsfeil som åpnet for vanngjennomstrømming til rom som skulle være vanntette. Forsvaret har opplyst at det kan bli aktuelt å gå til rettslige skritt eller krav overfor det spanske verftet Navantia. Verftet avviser at fregattene har konstruksjonsfeil.

* Slepet av fregatten startet 27. februar. Dagen etter var skipet framme i havna på Hanøytangen.

* 2. mars ble fregatten hevet over vann, og dagen etter var fregatten på plass på Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern.

* Siden 3. juni har fregatten ligget til kai ved Coast Center Base på Ågotnes.

* 21. juni bestemte regjeringen at KNM Helge Ingstad ikke skal repareres. Forsvaret jobber nå med en måte å kvitte seg med skipet. Det er beregnet at destruksjon av fartøyet vil koste mellom 50 og 100 millioner kroner. Da er salgsverdien av metall og annet materiell som kan gjenvinnes, trukket fra.

* 16. desember: Konsulentselskapet PwC konkluderer med at Forsvaret undervurderte kompleksiteten i bergingsaksjonen, noe som bidro til at kostnadene ble høye. Planleggingen og hevingen av fregatten tok cirka tre og en halv måned, og sluttsummen endte på i overkant av 765 millioner kroner, heter det i rapporten.

Tok ikke tilstrekkelig værforbehold

Til å gjennomføre hevingen hyret Forsvaret inn det kostbare hevefartøyet Gulliver, men det skulle vise seg at været uansett hindret at det kunne brukes umiddelbart.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er PwCs vurdering at utfordringer knyttet til været ikke ble tilstrekkelig tatt høyde for i planprosessen. Denne kunnskapen, og vurderinger av sannsynlighet for når det nødvendige værvinduet ville inntreffe, burde påvirket når man så for seg å gjennomføre løftet, heter det i rapporten.

– Man kunne i større grad unngått å ha et dyrt fartøy slik som Gulliver liggende stand by i flere måneder i påvente av at løftet kunne starte.

Bakgrunn: Reparasjon av Helge Ingstad blir dyrere enn å kjøpe ny fregatt

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Krevende

Konsulentselskapets oppfatning er at besetningen om bord på KNM Helge Ingstad gjorde en stor innsats etter kollisjonen med tankskipet TS sola 8.

– Den initielle havaribekjempelsen var krevende; både som følge av omfanget på skadene og fordi situasjonen utfordret normale prosedyrer for håndtering av hendelser, heter det i rapporten.

Videre slås det fast at det var et teknisk handlingsrom for å redde fregatten «via redundante løsninger for ror og fremdrift før fregatten grunnstøtte», men det er uvisst hvorvidt dette var operativt mulig.

Aktuelt: Arbeidere jobbet ulovlig mye for å få fregatt på vannet