Nå skal Viggo Kristiansens ønske om en ny Baneheia-rettssak vurderes

I dette området i Baneheia i Kristiansand ble de to jentene drept i mai 2000. Dømte Viggo Kristiansen jobber for å få saken gjenopptatt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
I dette området i Baneheia i Kristiansand ble de to jentene drept i mai 2000. Dømte Viggo Kristiansen jobber for å få saken gjenopptatt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Onsdag og torsdag møtes gjenopptakelseskommisjonen for å vurdere det advokaten til drapsdømte Viggo Kristiansen mener er nye bevis i saken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vet ikke om vi blir ferdige i løpet av de to dagene som er satt av til denne saken. Jeg håper at vi blir det, men det er for tidlig å si noe sikkert, sier Siv Hallgren, leder for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, til NTB.

Onsdag klokken 9 møtes kommisjonen til et ni timer langt møte for å vurdere det Viggo Kristiansens advokat, Arve Sjødin, mener er nye bevis i saken. Det er også satt av seks timer på torsdag til å vurdere saken.

– Kan hende det blir flere møter

Viggo Kristiansen slik han så ut som 21-åring i 2000 da han ble siktet og senere tiltalt og domfelt for drapene på to små jenter i Baneheia i Kristiansand. Han har hele tiden nektet skyld i saken og forsøker for sjette gang å få saken gjenopptatt. Arkivfoto: Photoline / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Viggo Kristiansen slik han så ut som 21-åring i 2000 da han ble siktet og senere tiltalt og domfelt for drapene på to små jenter i Baneheia i Kristiansand. Han har hele tiden nektet skyld i saken og forsøker for sjette gang å få saken gjenopptatt. Arkivfoto: Photoline / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring (10 års minstetid), etter at Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble funnet voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. Han har hele tiden hevdet at han er uskyldig. Medtiltalte Jan Helge Andersen tilsto og ble dømt til 19 års fengsel. Han er løslatt etter å ha sonet dommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kristiansen har ventet siden november 2017 på at gjenopptakelseskommisjonen skal behandle hans sjette søknad, og nå er altså saken under behandling.

Allerede under det forrige møtet i kommisjonen, startet arbeidet med saken, men da var det flere saker som skulle behandles. På møtene onsdag og torsdag, er det kun Baneheia-saken som står på programmet, men det er likevel ikke sikkert at det kommer en avgjørelse i etterkant.

– Det kan hende det blir flere møter om denne saken om vi ikke blir ferdige torsdag. Neste ordinære møte er 22. januar, men det kan hende at det blir et ekstraordinært møte tidligere dersom det er praktisk mulig, sier Hallgren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye bevis

Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, ønsker å få vurdert det de mener er nye bevis, blant annet et DNA-spor.

– Dersom kommisjonen følger norsk lov, er det ingen tvil om at saken skal gjenåpnes. Bakgrunnen er at de må se hva lagretten hadde gjort dersom de hadde fått opplyst at DNA-materialet som er funnet, ikke kan knyttes til Viggo, har Sjødin sagt til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjødin mener også at mobilsignaler viser at Kristiansen ikke var i Baneheia på det tidspunktet drapene skjedde. Dette er noen av tingene som kommisjonen må ta stilling til i det som er en 20 centimeter tykk papirbunke med dokumentasjon.

– Vet sannheten

I en TV 2 -podkast uttalte Kristiansen seg nylig om saken gjennom et langt intervju. I intervjuet, som er gjort i et av besøksrommene på Ila fengsel- og forvaringsanstalt i Bærum, sier Kristiansen følgende:

– Folk må gjerne mene noe selv om hvorvidt jeg er skyldig eller ikke, men jeg vet hva som er sannheten om Baneheia-saken.

Kristiansen og hans støttespillere mener at det ikke finnes tekniske beviser som knytter ham til åstedet.

Det er ingen grenser på hvor mange ganger en straffesak kan begjæres gjenåpnet av Gjenopptakelseskommisjonen.