Julie (20) vil ikke skifte med gutta – nå tar kommunen grep

Julie Olstad trivdes som elekrolærling på det nye Munchmuseet. Men som en av få kvinner i byggebransjen, kan garderobeforholdene være en utfordring.
Julie Olstad trivdes som elekrolærling på det nye Munchmuseet. Men som en av få kvinner i byggebransjen, kan garderobeforholdene være en utfordring. Foto: Mina B. Ræge / Dagsavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg så det som en selvfølge at det var egne garderober for kvinner overalt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For elektrolærling Julie Olstad (20) er mangel på adskilte garderober på byggeplassen en utfordring. Nå lover kommunen å sette makt bak bestemmelsen om kjønnsdelte garderober.

Det siste året har Julie Olstad vært med å sørge for strøm, kabler og lys i det nye Munchmuseet i Bjørvika. Der har hun og andre kvinnelige lærlinger hatt egen garderobe.

– Det var hun som var her før meg som fikk det igjennom på denne byggeplassen, sier Julie Olstad til Dagsavisen.

– Hun måtte lenge skifte med gutta og strevde litt med det. Selv kunne jeg aldri tenke meg å skifte med gutta, sier hun.

I brakkeriggen ved Munchmuseet var det satt opp en lettvegg og en låsbar dør, for å gi jentene et eget sted å skifte.

Ikke mye luksus, men nok til å ha et trygt sted å skifte, være for seg selv og til å oppbevare skift.

– Det er godt å ha en egen plass for å oppbevare utstyr, og skift som sommer og vinterklær. Er ikke like greit å reise kollektivt på jobb i arbeidsklær, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet.

På toppen av det nye Munchmuseet i Bjørvika. Fra venstre fagsjef i KID, Mari Haave Sveen, direktør i KID, Eli Grimsby, elektrolærling Julie Olstad og byråd for næring og eierskap, Vegar Andersen. Foto: Mina B. Ræge / Dagsavisen
På toppen av det nye Munchmuseet i Bjørvika. Fra venstre fagsjef i KID, Mari Haave Sveen, direktør i KID, Eli Grimsby, elektrolærling Julie Olstad og byråd for næring og eierskap, Vegar Andersen. Foto: Mina B. Ræge / Dagsavisen

Les også: Alle vinner om vi løser lærling-floken

Byttet arbeidsplass

For et par uker siden byttet hun arbeidsplass, og der var det ikke egne garderober for jentene.

Alternativet var da å komme ferdigskiftet på jobb, eller skifte på toalettet.

– Første dagen på den nye arbeidsplassen lovet sjefen at jeg skulle få egen garderobe. Så det ordner seg nok, smiler hun.

– Da du valgte yrkesretning. Tenkte du da på at garderobeforholdene ville kunne bli en utfordring?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nei. Jeg så det som en selvfølge at det var egne garderober for kvinner overalt. Men så var ikke tanken at jeg skulle være på en byggeplass heller. Men nå stortrives jeg på bygg, sier hun.

Arbeidsplassforskriften slår fast at arbeidsplassene normalt skal ha adskilte garderober for kvinner og menn, men dagens situasjon viser at det er litt tilfeldig hvordan dette legges til rette for på norske byggeplasser, også i Oslo kommune.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå innfører alle eiendomsforetakene i Oslo kommune krav om separate garderober for kvinner og menn på alle sine nye, store byggeplasser.

Kravet vil bli lagt inn i konkurransegrunnlaget for alle de nye byggeprosjektene til eiendomsforetakene i Oslo kommune hvor det etableres skiftebrakker.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Stort behov

– Byrådet har på flere områder jobbet for å øke rekrutteringen til yrkesfag i Oslo. Det er stort behov for fagarbeidere over hele landet. Målet er å rekruttere flest mulig, både gutter og jenter. Vi kan ikke gå glipp av talenter på grunn av dårlige garderobeforhold for jentene, sier fungerende byråd for næring og eierskap, Vegar Andersen (Ap) til Dagsavisen.

– Byggfagene sliter med rekrutteringen, og da er det lett å velge bort faget for jentene når de vet at garderobeforholdene på byggeplassene er dårlig, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Byggebransjen er i dag svært kjønnsdelt. Bare to prosent av fagarbeiderne er kvinner. Oslo kommune ønsker å bidra til å gjøre bransjen mer attraktiv for kvinnelige lærlinger og på den måten øke rekrutteringen av kvinner inn i byggebransjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Vil få flere jenter til å velge samme yrke som Annlaug (25)

– Vi må stramme til

– Det har lenge stått i bestemmelsene at det skal være kjønnsdelte garderober. Men praksisen har ikke vært som ønsket. Vi må gjøre kravene tydeligere, og stramme til. Det vil være utenkelig for en kvinne som jobber i et kontorbygg å måtte gå til nabobygget for å gå på toalettet, sier direktør for kultur og idrettsbygg (KID), Eli Grimsby, til Dagsavisen.

– Jeg har vært i byggebransjen i mange år. Riktignok ikke som fagarbeiderpå byggeplass. Det var få kvinner i bransjen da jeg begynte, og det er få nå. Så vi trenger å legge forholdene til rette for flere kvinner, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Garderobene med dusj og WC skal etableres i egne rom eller brakke enheter med låsbar inngang. I tillegg vil adskilte garderobefasiliteter bli innført også på eksisterende byggeplasser der det er mulig.

Les også: Snur ryggen til byggfagene

Godt nytt

KID har ansatt en egen fagsjef for arbeid mot arbeidslivskriminalitet, Mari Haave Sveen, som skal sørge for at disse bestemmelsene følges opp.

– Vi ønsker å sette fokus på seriøsitets bestemmelsene. Byggebransjen selv tror på det, og ønsker et seriøst og anstendig arbeidsliv. Og da må vi legge til rette for alle arbeidstakere, sier fagsjef Mari Haave Sveen til Dagsavisen.

– Der står i forskriftene at det skal være kjønndelte garderober. Men det er mer unntaket enn normalen på norske byggeplasser, sier hun.

For Julie og hennes medsøstre i byggebransjen er strengere krav om egne garderober godt nytt.

– I 2019 burde det være en selvfølgelighet. Selv om jeg ikke ser for meg en lang karriere på byggeplasser, sier Julie Olstad.

– Etter at jeg om et år er ferdig utdannet elektromontør, vil jeg videreutdanne meg først med automasjon og senere ingeniørutdanning, sier den ambisiøse 20-åringen.