Skandaleofre får tilbakebetalt med renter

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) må svare på en rekke spørsmål om trygdeskandalen fra kontrollkomiteen på Stortinget.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) må svare på en rekke spørsmål om trygdeskandalen fra kontrollkomiteen på Stortinget. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Personer som feilaktig har måttet betale tilbake penger til Nav, får nå disse pengene igjen med renter, bekrefter arbeids- og sosialministeren.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ved tilbakebetaling får mottakerne tilbake det de tidligere har innbetalt, inkludert eventuelle renter som de har betalt i forbindelse med kravet, skriver statsråd Anniken Hauglie (H).

Opplysningene kommer fram i et svarbrev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fra ministeren tirsdag ettermiddag.

– I tillegg får de om lag 5 prosent rente på det de har tilbakebetalt og på eventuelle renter de har måttet betale, skriver Hauglie videre.

Ministeren understreker at dette følger av bestemmelser i Folketrygdloven.

Les også: Stortinget krever svar fra Solberg om trygdeskandalen

Nav har tidligere opplyst at opp mot 2.400 personer kan ha fått urettmessige krav mot seg etter opphold i andre EØS-land mens de gikk på trygdeytelser. Noen av ofrene for trygdeskandalen har allerede fått tilbakebetalt penger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Droppet EFTA-prøving

I det siste svarbrevet kommer det også klart fram at Arbeids- og sosialdepartementet sist vinter, på oppfordring fra Nav, gjorde en egen, selvstendig vurdering av om den norske praksisen var i tråd med EØS-regelverket eller ikke.

Departementet ønsket imidlertid ikke å bringe saken inn for EFTA-domstolen, fordi det ifølge Hauglie «ville kunne definere det norske handlingsrommet snevrere enn en endring av praksis i tråd med Trygderettens forståelse».

– Departementet antok at domstolen i en slik vurdering ville legge vekt på den frie bevegeligheten for arbeidstakere, skriver statsråden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det får SVs Freddy André Øvstegård til å reagere.

– Her er hensynet til norsk handlingsrom kommet foran det å be om en avklaring fra EFTA-domstolen, sier han til NTB.

Grønt lys for praksisendring

Konklusjonen ble at departementet la til grunn at begrepet «opphold» i den mye omtalte artikkel 21 i trygdeforordningen måtte forstås som ethvert opphold i annet EØS-land, uansett lengde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Departementet ga i brev av 5. mars 2019 tilslutning til at etaten endret sin praksis slik at forordningen kom til anvendelse også på kortvarige opphold, og slik at man fra norsk side ikke kunne stanse eller avslå en kontantytelse kun på grunnlag av at vedkommende skulle oppholde seg i et annet EØS-land, skriver Hauglie.

Enden på visa ble at Nav endret praksis sist sommer.

– Ved å slå seg til ro med Navs vurdering, blant annet at praksisendringen kun skulle gjelde saker fremover i tid og kortvarige opphold, ble ikke hele alvorligheten i saken avdekket, sier Øvstegård.

Nye spørsmål

Kontrollkomiteen sendte tirsdag omkring 30 nye spørsmål til Hauglie og statsminister Erna Solberg (H) i saken.

Blant annet får Solberg spørsmål om hva hun gjorde da hun fikk vite om Navs praksisendring allerede flere måneder før trygdeskandalen ble kjent. Komiteen ber også igjen om møtereferater som den hittil ikke har fått innsyn i.

9. januar blir det åpen høring i saken.

Parallelt med kontrollkomiteens undersøkelser er det også nedsatt et eksternt utvalg som skal granske skandalen.