Høyesterett har forkastet anken til en kvinne i 40-årene som er dømt for å ha krenket og utlevert sin sju år gamle datter på sosiale medier. Illustrasjonsfoto: Martin Meissner / AP / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Høyesterett forkastet anke fra mor som la ut bilder av datteren på Facebook
Høyesterett forkaster anken fra en kvinne i slutten av 40-årene som tidligere i år ble dømt for å ha krenket og utlevert sin sju år gamle datter på Facebook.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kvinnen ble først dømt i Nord-Troms tingrett høsten 2018. Deretter ble hun igjen dømt i Hålogaland lagmannsrett til å betale en bot på 12.000 kroner i april. Kvinnen ble også dømt for å ha brukt eller vært i besittelse av narkotika.
Bakgrunnen var en konflikt kvinnen var i med barnevernet, etter at barnevernet fattet vedtak om omsorgsovertakelse av datteren hennes.
Åpen gruppe
Kvinnen opprettet deretter blant annet en åpen Facebook-gruppe om barnevernssaken. Der publiserte hun en rekke meldinger om barnevernsansatte, blant annet innlegg hvor hun skrev at hun visste hvor saksbehandleren bodde og at hun kjente «mange folk som sikkert vil stikke innom henne».
– Et barn på sju år har bare i liten grad forutsetninger for å overskue konsekvensene av slik offentliggjøring, herunder mulige konsekvenser på sikt. At barnet som sjuåring ikke reagerer på slik offentliggjøring, utelukker ikke senere reaksjoner, for eksempel i ungdomstiden, het det i dommen fra lagmannsretten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKamp mot barnevernet
Kvinnens forsvarer har tidligere opplyst til NTB at Høyesterett tok inn saken til prøving fordi den er prinsipiell og skulle prøve menneskerettighetene ved ytringer og foreldres rett til å handle på vegne av sine barn.
Høyesterett trekker fram at offentliggjøringen av bildene og videoene er gjort i hovedsak som et virkemiddel i kvinnens kamp mot barnevernet.
«Denne kampen var viktig for A, men den kunne og burde blitt ført uten å blottlegge privat og sensitiv informasjon om den svært unge datteren hennes. Større frihet på dette området vil potensielt kunne få store negative konsekvenser for unge i en sårbar situasjon – som da lett vil kunne bli offer for press fra foreldre for å stå fram og kritisere barnevernet. Dette tilsier at hensyn til ytringsfriheten må vike her», heter det i kjennelsen.
