Kan ha løst mysteriet om det skandinaviske «stridsøksfolket»

Skjelett fra en mann som kobles til den skandinaviske stridsøkskulturen som oppsto for omtrent 5000 år siden. DNA fra denne personen ble brukt i studien.
Skjelett fra en mann som kobles til den skandinaviske stridsøkskulturen som oppsto for omtrent 5000 år siden. DNA fra denne personen ble brukt i studien. Foto: Uppsala universitet
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye DNA-spor kan avsløre hemmelighetene til det myteomspunnede folket som levde i blant annet Norge og Sverige for 5000 år siden. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 5000 år gamle graver fra yngre steinalder i Norge og Sverige finner man noen bemerkelsesverdige fellestrekk. Individuelle gravhauger der den avdøde ligger i sidestilling med opptrukne ben, mange av dem inneholder stridsøkser. Funn er gjort i både Norge og Sverige, de nordligste så langt nord som dagens Tromsø.

Folket ble kalt «stridsøksfolket» og er gjerne sett i sammenheng med migrasjonen av indoeuropeere til Europa, men før nå har man ikke kunnet stadfeste at de faktisk kom derfra.

Svensk grav

I en ny svensk tverrfaglig studie publisert i Proceeding of the Royal Society B, har man sett nærmere på DNA-et fra et gravfunn gjort i Linköping i 1953. Den drøyt 4500 år gamle graven ble funnet tilfeldig da man skulle bygge en ny rundkjøring i området og inneholdt en mann og en kvinne begravet sammen med et barn, en hund og en betydelig mengde «jordlig gods», inkludert en av disse notoriske stridsøksene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har vært nysgjerrig på denne graven, som vi i dag kaller «Bergsgraven» lenge. Samarbeidet mellom arkeologer og genetikere gir oss muligheten til å forstå mer om dette folket både på individnivå, så vel som hvor forfedrene deres kom fra, sier arkeolog Helena Malmström ved Uppsala universitet, som har ledet studien.

«Knuste skallers epoke»

Stridsøkskulturen er omstridt og har også blitt kalt for «De knuste skallers epoke», da mange av gravene man har funnet fra denne tiden inneholder knuste hodeskaller, fra både menn, kvinner og barn. Arkeologene tror derfor at dette var en turbulent tid. De ser mange likheter mellom Stridsøkskulturen i Skandinavia og den båndkeramiske kulturen, som preget andre deler av Nord-, Øst og Mellom-Europa på den samme tiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Oppblomstringen og utviklingen av denne kulturen har blitt debattert i lang tid, spesielt om den var et regionalt fenomen, eller om den hang sammen med migrasjonsprosessene. Dersom den kom med innvandrende mennesker, hvor kom de i så fall fra?, spør arkeolog Jan Storå ved Stockholms universitet, som også er en av forfatterne bak i studien i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DNA-prøver

Disse nye DNA-prøvene gir noe svar på dette. Forskerne så på genomer (arvematerialet i et DNA), fra forhistoriske individer som levde i dagens Sverige, Estland og Polen. Ved å sammenligne disse kunne forskergruppen vise at den skandinaviske stridsøkskulturen og den kontinentale båndkeramiske kulturen har samme genetiske historie. Forfedrene deres kom ikke fra Europa.

– Disse menneskene har en historie som vi kan spore tilbake til de pontiske steppene nord for Svartehavet. Igjen har vi med arkeogenetiske analyser kunnet avsløre nye og overraskende resultater om steinalderens demografiske prosesser, sier populasjonsgenetiker Torsten Günter.

– Det er interessant at hyrder fra stridsøkskulturen skiller seg fra andre samtidige grupper av jordbrukere og jeger-samlere i Skandinavia. Minst tre genetisk og kulturelt ulike grupper levde side ved side i århundrer uten at gruppene blandes spesielt mye, sier Mattias Jakobsson, ved Uppsala universitet.