Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, her under International Arctic Forum i St. Petersburg tidligere i år, gleder seg over avtalene som nå er på plass. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Avtaler om Smutthavet undertegnet
Norge har undertegnet maritime avgrensningsavtaler for Smutthavet med Island og Danmark. Avtalen med Danmark omfatter også Færøyene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Statssekretær Jens Frølich Holte (H) undertegnet avtalene på vegne av Norge under Nordisk råds sesjon i Stockholm. I tillegg har Island undertegnet en avtale med Dammark/Færøyene.
– Disse avtalene vil skape klarhet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig ressursutnyttelse i Smutthavet. Forhandlingsprosessen har vært preget av det gode havrettslige samarbeidet mellom Norge, Island og Danmark, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
Ressurser på havbunnen
De tre avtalene gjelder avgrensning av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil i den sørlige delen av Smutthavet , det vil si i området mellom Færøyene, Island, Fastlands-Norge og Jan Mayen. I dette området har Norge, Island og Danmark overlappende kontinentalsokkel.
Avtalene klargjør hvor avgrensningslinjene mellom norsk, islandsk og dansk sokkel skal trekkes. Dermed blir det også klart hvilken stat som har rett til ressurser som finnes på havbunnen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStartet i 2006
Avtalene trer først i kraft når begge parter i den enkelte avtale har ratifisert den, og i Norge trengs Stortingets samtykke.
– Regjeringen vil nå starte arbeidet med å forelegge avtalene for Stortinget, slik at avtalene kan tre i kraft, sier utenriksministeren.
Forhandlingene som ledet fram til enigheten startet i 2016, men allerede i 2006 undertegnet de tre statene en forhandlingsprotokoll om avgrensning.
