Tyskerne fikk seg mer tungtvann fra Rjukan enn først antatt

Eksteriør av Norsk Hydros fabrikk for tungtvann på Vemork, trolig fotografert like før 2. verdenskrig. Foto: NTB Arkiv / NTB scanpix
Eksteriør av Norsk Hydros fabrikk for tungtvann på Vemork, trolig fotografert like før 2. verdenskrig. Foto: NTB Arkiv / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har lenge vært trodd at aksjonen på Rjukan i 1944 satte et punktum i norsk tungtvannshistorie, men transporten fortsatte i stor skala, ifølge historikere. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har lenge trodd at senkingen av Hydro satte punktum for tungtvannshistorien på Vemork, men dette må endres til et komma, sier Gunhild Lurås ved Norsk Industriarbeidermuseum til NRK.

20. februar 1944 sprengte norske sabotører tinnsjøferja Hydro. Historikere har lenge trodd at det førte til tungtvannstopp for tyskerne, men nye undersøkelser viser ifølge NRK at transporten av tungtvann fra Rjukan til Nazi-Tyskland fortsatte i stor skala.

Allerede noen dager etter aksjonen gikk en ny last med lavkonsentrert tungtvann til Tyskland, noe som gjentok seg fram til 9. mars samme år.

I forbindelse med byggingen av det nye tungtvannsmuseet på Vemork i Tinn har historikerne gjennomgått arkivene. Der har de funnet hittil ukjente bevis på omfattende transport av tungtvannet.

Ifølge Lurås støvsugde tyskerne Vemork og Såheim for tungtvann, noe som viser at produksjonen var mye viktigere for dem enn man har trodd. Undersøkelsene av gamle protokoller viser at tyskerne nærmest hamstret tungtvann, også etter de tre aksjonene i 1943–1944.