Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Det synes jeg er veldig bra. Vårt fokus må være både å ta opp enkeltsaker, men også å gjøre rommet for sivilsamfunnet større i Russland, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.
I Russland har en lov som stempler ikke-statlige organisasjoner som får støtte fra utlandet som utenlandske agenter, skapt store problemer for mange aktivistgrupper.
Loven har vært utfordrende i det norsk-russiske for folk-til-folk-samarbeidet og vil bli tatt opp i samtalene, varsler statsministeren.
– Veldig ofte har den norske siden tatt litt av regningen, og det blir veldig vanskelig hvis du blir agent for Vesten eller Norge hvis du mottar støtte i et slikt prosjekt på andre siden, sier Solberg.
Menneskerettsdialogen har vært frosset i mange år, ikke minst som følge av de to landenes helt ulike syn på konflikten i Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter det NTB forstår, var det Russland som under møtet mellom den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov og hans norske kollega Ine Eriksen Søreide (H) fredag overrasket den norske siden med ønsket om å gjenoppta dialogen.
– Vår diskusjon om menneskerettigheter og sivilsamfunn brakte det resultatet i løpet av møtet at vi er enige om å gjenoppta den bilaterale menneskerettighetsdialogen. Den er viktig for våre land, jeg er glad for å kunne si det her og nå, sier Søreide.
Dialogen skal føres på embetsnivå og vil trolig starte opp i første del av 2020. Den innebærer også at den norsk-russiske dagsordenen utvides, noe som har vært et ønske også fra norsk side. Et annet tegn på fordypet samarbeid er at Lavrov inviterte Søreide til Russland neste år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Solberg sier hun håper menneskerettsinitiativet er en indikasjon fra Russland på at de vil høre på noen av de innvendingene Norge har på dette området.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun peker på at Russland sliter med manglende rettsvern og ivaretakelse av rettigheter for asylsøkere og minoriteter, forfølgelse av aktivister – også utenfor rettsapparatet – og sviktende vern av mennesker med annerledes standpunkter.
– Så er det noen enkeltsaker – som politiets manglende oppfølging av hatvold, særlig mot homofile. Det er ikke lovverket som er problemet, men straffriheten, sier Solberg.
Den norske Helsingforskomité støtter enhver form for dialog mellom Norge og Russland.
– Vi opplever at menneskerettighetene i Russland blir tatt opp av norske myndigheter, og det er bra, sier rådgiver Inna Sangadzhieva til NTB.
– Norske myndigheter må fortsette å ta opp menneskerettighetssituasjonen og stille klare krav. Og så må de være villig til å ofre noe dersom kravene ikke blir oppfylt, påpeker hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenRussland-eksperten peker på at det russiske samfunnet er i endring.
– Folk ønsker rettferdighet, større friheter og valgmuligheter. Derfor må dialogen tjene styrking av rettsprinsipper, ytringsfrihet og komme det russiske samfunnet til gode.
Uavhengige sivilsamfunnsorganisasjoner fra begge land bør involveres, og dialogen må bidra til større tillit, flere utvekslingsprosjekter og muligheter for studier og reiser, mener hun.
