Mindre kreft blant innvandrere

Flere innvandrergrupper har et mer plantebasert kosthold, noe som settes i sammenheng med at det er mindre kreft blant innvandrere enn norskfødte i Norge, viser en ny undersøkelse fra Kreftregisteret. Foto: Bjørn Sigurdsøn
Flere innvandrergrupper har et mer plantebasert kosthold, noe som settes i sammenheng med at det er mindre kreft blant innvandrere enn norskfødte i Norge, viser en ny undersøkelse fra Kreftregisteret. Foto: Bjørn Sigurdsøn Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

En ny undersøkelse viser at det er store forskjeller mellom innvandrere og norskfødte når det gjelder forekomsten av flere krefttyper.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kreftregistrets undersøkelse viser at personer fra Asia rammes for eksempel nesten ikke av føflekkreft. Årlig får over 2.000 norskfødte personer denne sykdommen, skriver Aftenposten.

Også når det gjelder tarmkreft, brystkreft og prostatakreft er forskjellene store mellom norskfødte og innvandrere fra Afrika, Midtøsten, Øst-Europa og Balkan.

Det er første gang Kreftregisteret har sett på all kreftforekomst i hele innvandrerbefolkningen i Norge og sammenlignet ulike grupper, skriver avisen.

Forsker Kristin Larsen ved Kreftregisteret sier livsstil har sammenheng med mange kreftformer og trekker fram at mange innvandrere har et sunnere og mer plantebasert kosthold.

– Vi bør samtidig finne ut hvordan vi kan hjelpe innvandrere med å beholde de sunne vanene sine, slik at verken de eller deres barn tar til seg dårlige kostholdsvaner. Et sunnere kosthold er blant det som trekkes fram, sier direktør Giske Ursin for Kreftregisteret om undersøkelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Prostata- og lungekreft er blant de vanligste kreftformene blant menn, uavhengig av landbakgrunn. Brystkreft er vanligst blant kvinner, uavhengig av landbakgrunn, viser undersøkelsen. Selv om innvandrerbefolkningen overveiende er yngre enn den norskfødte, har forskerne forsøkt å kompensere for denne skjevheten i undersøkelsen.