Nobels fredspris 2019 til Abiy Ahmed

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etiopias statsminister Abiy Ahmed får Nobels fredspris for 2019 for sitt arbeid med å skape fred med nabolandet Eritrea.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Dette er et tidløst vitnesbyrd til idealene om enhet, samarbeid og felles sameksistens som statsministeren konsekvent har kjempet for, heter det i en pressemelding som Ahmeds kontor har lagt ut på Twitter.

«Vi er stolt som nasjon!!!», tvitret nobelprisvinnerens kontor et par minutter etter at årets fredsprismottaker var kunngjort.

– Vi inviterer alle etiopiere og Etiopias venner til å fortsette å stå på fredens side. Denne seieren og anerkjennelsen er en kollektiv seier for etiopiere, heter det i pressemeldingen.

Nobelkomiteen har ennå ikke fått snakket med Ahmed, og Noblekomiteens leder Berit Reiss-Andersen sier hun håper han fulgte med på TV.

Ahmed, som er tidligere FN-soldat, ble statsminister i Etiopia i 2018.

– Han utarbeidet raskt prinsippene for en fredsavtale for å avslutte den langvarige, fastlåste situasjonen mellom landene, sa Reiss-Andersen da hun kunngjorde tildelingen.

Nobel-historiker: – Oppgaven til Ahmed er helt formidabel

(Saken fortsetter under bildet)

Etiopias statsminister Abiy Ahmed får Nobels fredspris for 2019. Foto: Tiksa Negeri / Reuters
Etiopias statsminister Abiy Ahmed får Nobels fredspris for 2019. Foto: Tiksa Negeri / Reuters

Meislet ut avtale

– Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale, sa Reiss-Andersen videre.

Hun fremhevet flere av hans handlinger etter at han inntok statsministerembetet.

– Han brukte sine første 100 dager som statsminister til å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, legalisere tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsette korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere, samt i betydelig grad øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv, sa hun.

Fakta om Abiy Ahmed:

* Født 15. august 1976 i Beshasha, Etiopia.

* Ahmed er leder av Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) og Oromo Democratic Party (ODP), og er også medlem av landets nasjonalforsamling.

* Ahmed ble statsminister i Etiopia 2. april 2018. Som statsminister har Ahmed startet opp en rekke oppsiktsvekkende liberaliseringsprosesser i etiopisk politikk, og har inngått en fredsavtale med nabolandet Eritreas president Isaias Afewerki etter flere tiårs krigstilstand.

* Han har også engasjert seg i andre forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst-Afrika, som å aktivt bidra til å bedre diplomatiske forbindelser mellom Eritrea og Djibouti og å mekle i striden mellom Somalia og Kenya om et omstridt havområde. Ahmed har også spilt en viktig rolle i fredsprosessen i Sudan.

* Tidligere jobbet Ahmed som etterretningsoffiser i den militære etterretningstjenesten, og var en av grunnleggerne av etterretningsorganet Information Network Security Agency (INSA) i 2018.

* Ahmed ble nominert til Nobels fredspris av den svenske riksdagspolitikeren Anders Österberg (S) og en norsk førsteamanuensis, og han var blant favorittene til å få årets fredspris.

* 10. oktober 2019 ble det klart at han blir tildelt Nobels fredspris.

Trenger oppmuntring

Reiss-Andersen sier det ennå er en lang vei å gå, men at mye allerede er oppnådd i Etiopia.

– Vi har anerkjent hans intensjon om å gå fram med demokratiske valg neste år. Roma ble ikke bygget på en dag, og fred og demokratisk utvikling vil heller ikke bli oppnådd på en kort tidsperiode.

I kunngjøringen var Reiss-Andersen klar på at dette er det riktige tidspunktet for å tildele prisen til Ahmed.

– Noen vil sikkert mene at denne prisen derfor kommer for tidlig. Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring, sier hun.

Kunngjøringen skjedde i Det Norske Nobelinstitutts lokaler fredag klokka 11.

Det var registrert 301 kandidater til Nobels fredspris i år – 223 personer og 78 organisasjoner.

Langvarig konflikt

Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali har vært med på å få slutt på en langvarig konfliktsituasjon med nabolandet Eritrea. Krigen mellom landene varte fra 1998 til 2018 og kostet mer enn 100.000 menneskeliv.

Kort tid etter at han ble statsminister lanserte Ahmed et omfattende reformprogram. Flere tusen politiske fanger ble løslatt, opposisjonelle med dødsdom ble benådet, forbudte medier ble gjort lovlige, og tidligere ulovlige opposisjonspartier og bevegelser ble invitert tilbake til landet.

Han opphevet unntakstilstanden i landet i juni 2018, endret terrorloven og avsatte militære toppledere. Ahmed innrømmet at regimet i landet hadde gjort seg skyldig i en rekke lovbrudd og menneskerettighetsbrudd og utnevnte en ny regjering hvor halvparten av medlemmene var kvinner.

Fredsavtale

Det er likevel utenrikspolitikken han er mest kjent for. Ahmed fremforhandlet en avtale mellom de stridende partene i Sør-Sudan og bidro til å normalisere landets forhold med Eritrea, blant annet gjennom å akseptere den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og dermed slutte fred med nabolandet.

I juni 2018 ble han den første etiopiske lederen til å besøke Eritrea på over to tiår. Dagen etter underskrev han en fredserklæring med Eritreas president Issaias Afewerki. Den endelige fredsavtalen ble undertegnet i Saudi-Arabia 17. september 2018 – samme måned åpnet grensen mellom landene for første gang på 20 år.

Ahmed har møtt motstand for sine endringer og reformer, og han har blitt utsatt for angrep.

Etniske konflikter

Selv om den etiopiske statsministeren bruker en samlende retorikk, har det vært en dramatisk økning i etniske konflikter i flere deler av landet siden Ahmed overtok som statsminister. Bakgrunnen til konfliktene er sammensatte, men flere hundre har mistet livet og det har vært en dramatisk økning i tallet på interne flyktninger – 1,4 millioner i 2018.

I juni sa den etiopiske statsministeren at et kuppforsøk var avverget. Ambachew Mekonnen, som ledet regjeringen i den autonome regionen, ble drept i angrepet, sammen med en av sine rådgivere. I tillegg ble regionens justisminister ble såret. Ifølge statsministerens talsmenn sto brigadegeneral Asaminew Tsige bak kuppforsøket. Dagen etter kuppforsøket ble han drept.

Noen dager senere ble minst 37 mennesker drept i et angrep mot flere landsbyer i Metakal-området i regionen Benishangul-Gumuz.

Fakta om vinnere av Nobels fredspris siden 2000:

* 2018: Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad, for kampen mot seksualisert vold i krig.

* 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), for arbeidet med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og banebrytende innsats for å få til et forbud.

* 2016: President Juan Manuel Santos, Colombia, for iherdig innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.

* 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.

* 2014: Indiske Kailash Satyarthi og 17 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.

* 2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, for sitt omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen.

* 2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa.

* 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for deres ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid.

* 2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo, for hans lange og ikkevoldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina.

* 2009: USAs daværende president Barack Obama, for ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati.

* 2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari, for sin store innsats for å løse internasjonale konflikter.

* 2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer.

* 2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank for arbeidet for å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.

* 2005: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og Mohamed ElBaradei, for deres arbeid for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål.

* 2004: Wangari Muta Maathai, Kenya, for bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.

* 2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi, for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter, herunder rettigheter for kvinner og barn, i Iran og den muslimske verden.

* 2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling.

* 2001: FN og generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden.

* 2000: Sør-Koreas president Kim Dae-jung, for arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Øst-Asia og for fred og forsoning med Nord-Korea.

Bakgrunn: Greta Thunberg er bookmakernes favoritt