Hongkong har de siste månedene vært preget av omfattende demonstrasjoner. Foto: AP / Kin Cheung / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Hongkong-fredspris vil provosere Kina, tror eksperter
Hvis årets fredspris går til noen av aktivistene i Hongkong, vil det provosere Kina minst like mye som tildelingen til Liu Xiaobo i 2010, mener eksperter.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Da Nobelkomiteen ga prisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010, frøs Kina sine forbindelser til Norge. I år er Hongkong-aktivisten Nathan Law Kwun-chung å finne på toppen av fredsforskningsinstituttet PRIOs spekulasjonsliste før fredagens tildeling.
– En slik tildeling vil bli oppfattet veldig likt som tildelingen i 2010 og minst like provoserende, sier Kina-kjenner Henning Kristoffersen til NTB.
– Det vil være minst like kontroversielt som tildelingen til Liu Xiaobo i 2010, men jeg tror ikke det er særlig aktuelt. Man må se på hva personen har gjort og utrettet. Det er både spennende og modig og inngir respekt, men det er ikke noe nobelklasse over det ennå, sier Kina-forsker Harald Bøckman ved Universitetet i Oslo.
«Rød linje»
Hongkong har hatt delvis selvstyre siden regionen ble tilbakeført til Kina i 1997.
– En fredspristildeling vil være kontroversiell på grunn av den situasjonen vi har i dag i Hongkong, som er den store utfordringen den politiske ledelsen i Beijing har. Det var lettere å holde kontroll på Liu Xiaobo og de andre aktivistene rundt 2009. Det som nå skjer i Hongkong, er mer alvorlig for Beijing, sier Bøckman til NTB.
Demonstrasjonene i Hongkong startet i juni som en protest mot en lov som åpnet for å utlevere folk til Fastlands-Kina. Lovforslaget er siden trukket tilbake, men protestene har vedvart. Kina har foreløpig ikke stanset protestene med makt.
– En tildeling til Hongkong-aktivister vil av kinesiske myndigheter bli oppfattet som en innblanding i Kinas indre anliggender. Det er en rød linje for Kina og noe myndighetene ikke godtar, sier Kristoffersen.
Problematisk voldsbruk
Kristoffersen peker på at voldsbruk og vandalisme i Hongkong kan gjøre en fredspristildeling vanskelig.
– Selv om de tre som nevnes hyppigst – Nathan Law Kwun-chung, Agnes Chow Ting og Joshua Wong Chi-fung – deltar i fredelige demonstrasjoner, har jeg ikke sett at de klart har tatt avstand fra voldsbruken, sier han.
Kina-kjenneren, som nå jobber med å gi råd til norske bedrifter i Kina, er ikke i tvil om at en fredspris til Hongkong-aktivister kan føre til at forholdet mellom Norge og Kina på nytt kjølner.
– Selv om Beijing nok forstår at Nobelkomiteen ikke lar seg styre, vil de reagere sterkt på en eventuell støtte fra regjeringen til en slik pris, slik de gjorde med prisen til Liu Xiaobo, understreker Kristoffersen.
– De kommer til å være sinna, men reaksjonen vil ikke nødvendigvis bli den samme fra Kina mot Norge som i 2010. Kina har etter hvert skjønt at den måten de behandlet Norge på, var veldig negativ for deres omdømme, sier Bøckman.
Flere favoritter
Også PRIO-direktør Henrik Urdal tror en Hongkong-pris kan føre til ny diplomatisk krise mellom Norge og Kina, fordi det blir oppfattet som en innblanding i kinesisk politikk.
Nathan Law Kwun-chung, Agnes Chow Ting og Joshua Wong Chi-fung står alle på Urdals liste og er blant frontfigurene i protestene. Førstnevnte var blant lederne i den såkalte paraplyrevolusjonen i 2014 og ble valgt inn i Hongkongs lovgivende forsamling i 2016.
I tillegg nevner Urdal presseorganisasjonen Reportere uten grenser og Control Arms Coalition, en sammenslutning som jobber for strengere våpenkontroll internasjonalt, blant sine fredsprisfavoritter.
Også organisasjonen International Rescue Committee (IRC) og Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som har sluttet fred med Eritrea, er med på kortlisten.
