Bruun-Hanssens superforsvar krever milliardsatsing

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) før tirsdagens presentasjon av forsvarssjefens fagmilitære råd, som er en del av forarbeidene til Forsvarets neste langtidsplan.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) før tirsdagens presentasjon av forsvarssjefens fagmilitære råd, som er en del av forarbeidene til Forsvarets neste langtidsplan. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Hvis Norges sikkerhetsutfordringer skal møtes fullt ut, må det bevilges 25 milliarder kroner mer til forsvar i 2028 enn i dag, ifølge forsvarssjefen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overleverte tirsdag sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen (H). Av fire modeller anbefaler admiralen den dyreste:

– Alternativ A forutsetter en opptrapping fram til 2028 som ligger 25 milliarder kroner høyere enn 2020-budsjettet, heter det i rådet.

Imidlertid forutsetter alle alternativene en gradvis opptrapping fram til 2024 som ligger 12 milliarder kroner høyere enn neste års budsjett.

Forsvarssjefen signaliserer at det er uaktuelt å videreføre Forsvaret etter dagens opptrappingsplan. Forsvaret er ifølge ham allerede «under minimum» etter tapet av fregatten Helge Ingstad, og vedtatte forsvarsplaner vil ikke styrke forsvarsevnen nok.

Skal Norge møte sikkerhetsutfordringene, må pengebruken ifølge Bruun-Hanssen justeres kraftig opp.

Fire modeller

I sitt råd skisserer Bruun-Hanssen fire alternative ambisjonsnivåer for utviklingen videre. Han sier han kan stå inne for alle fire, men er tydelig på at han foretrekker å gå for det dyreste alternativet.

– Alternativ A er min anbefaling, sier Bruun-Hanssen.

Slik er forsvarssjefens modeller:

* Alternativ A: Det øverste ambisjonsnivået vil møte Norges sikkerhetsutfordringer både når det gjelder volum, slagkraft og bredde. Men det er dyrt og betinger altså pengebruk godt over 2 prosent av BNP.

* Alternativ B innebærer en styrking på utvalgte områder, i praksis enten Hæren eller Sjøforsvaret.

* Modell C: Det tredje alternativet legger vekt på å styrke NATOs kollektive forsvar. Det ventes ikke å kreve budsjetter på 2 prosent av BNP.

* Modell D: Det minst ambisiøse nivået vil ifølge forsvarssjefen gi et forsvar som er tilpasset nasjonal evne.

Aktuelt: Norge blir ikke med i NATOs missilforsvar

NATO-krav

Det fagmilitære rådet er regjeringens grunnlagsdokument for arbeidet med Forsvarets neste langtidsplan, som skal legges fram for Stortinget til våren.

NATO-kravet om at forsvarsbevilgningene skal trappes opp mot 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2024 er et viktig bakteppe for rådet.

Norge bruker i dag 1,8 prosent på forsvar, og hvis NATO-målet skal nås, må bevilgningene trappes opp med 0,2 prosentpoeng.

Les også: Dagligvaregrossister skal forsyne Forsvaret hvis det blir krig

Flere vernepliktige

I alle sine fire scenarioer ønsker Bruun-Hanssen seg flere vernepliktige, først og fremst for å ha en reserve som kan gi Forsvaret økt utholdenhet.

Forsvarssjefens store dilemma er at det norske forsvaret sliter med å håndtere flere store oppgaver samtidig: Den totale kapasiteten er for liten til å kunne gjennomføre en nasjonal operasjon, ta imot hjelp fra NATO og bidra i NATO internasjonalt på samme tid.

Dette lar seg ikke gjennomføre med et forsvar som er av minimums størrelse, er Bruun-Hanssens budskap.

Aktuelt: Tybring-Gjedde vil ha verneplikten tilbake

F-35 og nye utfordringer

Rent militært er et mer aggressivt og selvhevdende Russland og et krav fra NATO om at Norge skal være alliansens «ører og øyne» i nord, konkrete utfordringer for Forsvaret.

Kampflyet Lockheed Martin F-35 Lightning II. Arkivfoto: Mads Claus Rasmussen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Kampflyet Lockheed Martin F-35 Lightning II. Arkivfoto: Mads Claus Rasmussen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

For å ha råd til å modernisere struktur, ta igjen etterslep og investere i F-35 kampfly og P8 overvåkingsfly, har Forsvaret de siste årene kuttet volumet til et minimum, blant annet gjennom å redusere Hæren. I tillegg har tapet av fregatten Helge Ingstad svekket Norges forsvarsevne.

Samtidig står verden overfor en rivende utvikling i våpenteknologi. Der vil forsvarssjefen ha bevilgningene opp for at Norge skal kunne henge med i svingene.

Aktuelt: Regjeringen vil ha flere kampfly

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden