Greta Thunberg har mange unge støttespillere. Foto: Andrej Ivanov / Reuters
Debatten er så moraliserende, polariserende, dømmende og hatsk
Klimadebatten er nå i ferd med å ødelegge debattklimaet, skriver Klaus Onni Jakobsen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Noen ganger har man virkelig ikke lyst til å fullføre en oppgave, men så føler du et indre press på å fullføre likevel… Denne kronikken er en av de tingene, for min egen del.
Jeg har observert klimadebatten øke i mishagsytringer, føleri, sinne og trusler. Gjør som vi sier, ellers er du dommedags-dømt. Som ateist, minner metodene meg svært mye om ekstreme religiøse miljøer.
Ikke er det noe bedre på den andre siden heller, der snakker man igjen om en 16 åring som er psykisk ustabil, at hun ikke er gammel nok til å ha meninger, hun burde vært på skolen, og helst bare tie. Nå merker jeg at jeg nok beskrev denne siden i alt for forskjønnende beskrivelser, ettersom det er fra denne siden de fleste nettrollene hører hjemme. Som de fleste kjenner til, er ikke nettrollene av slike skjønnlitterære eventyrtroll, mer slike troll som kan beskrives som hardcore ufyselige mennesker, som på ingen måte burde ha tilgang på for mange keyboards, eller koden til internett.
Jeg sliter med å akseptere måten det debatteres på. Trusler, utrop om hvordan vi våger å ødelegge fremtiden, skremselspropaganda til barn og ungdom.
For å gjøre én ting klart med en gang, jeg er på ingen måte noen klimaskeptiker, tvert i mot ser jeg på meg selv som en miljøforkjemper. Muligens bare ikke helt lik alle andre miljøforkjempere. Jeg mener det må gjøres enorm innsats, og økonomiske bidrag, fra den vestlige verden for å rydde opp naturen og havene, for både søppel, plast, og ikke minst mikroplast. Når maten og drikkevannet vårt fylles med mikroplast, da kan det umulig være bra for oss mennesker, eller dyrene i naturen. Når det gjelder klima, er jeg også overbevist om at menneskeheten har påvirket denne, i hvor stor grad er jeg ingen ekspert på. Men bildet av elendighet og en ødelagt fremtid for ungdommen, som beskrives av de mer ekstreme klimaforkjemperne, får jeg et problem med å godta. Jeg sliter med å akseptere måten det debatteres på. Trusler, utrop om hvordan vi våger å ødelegge fremtiden, skremselspropaganda til barn og ungdom. Dette er for meg en demagogi som er mer destruktiv enn konstruktiv for debatten. Skal man virkelig skape mer angst og frykt i dagens barn og ungdom, enn de allerede er utsatt for i et press samfunn som setter unges mentale helse i stadig mer økende spenn? Når det er sagt er det absolutt ikke noe bedre på andre siden heller, der hvor nettrollene regjerer.
Her ligger mitt problem, og problemet skapes av begge sider i debatten. Klimadebatten er nå i ferd med å ødelegge debattklimaet.
Du kan ha så mange gode intensjoner som mulig, men det hjelper så veldig lite når debatten i seg selv ødelegges. Det er ikke slik som dette et demokrati bør eller skal fungere. En av de viktigste rettighetene vi har, er ytringsfriheten. Samtidig er noe av den beste egenskapen vi kan ha i debatten, er respekten for andre og deres ytringer. Man trenger ikke være enig, men man skal forsvare motpartens rettigheter til sine meninger, helt til det ytterste.
Hets og trusler og latterliggjøring er aldri greit, uavhengig av ståsted.
Dersom man knebler motparten (her igjen, gjelder begge parter) gjennom trusler og fremtidsbilder i skremselspropaganda, ja da slutter folk til slutt å debattere. Dette er faktisk også grunnen til at jeg har tenkt veldig lenge på denne kronikken, skal jeg våge å skrive denne? For hva skjer i debatten? Spesielt i klimadebatten? Jo, dersom du er i nærheten av å ytre noe som helst som kan tolkes som kritisk, ja da blir du idioterklært. Da skal du brenne på bålet, trusler om drap og mer til.
Kan man ikke debattere sitt innhold gjennom fakta, men heller føleri, og ei heller ikke kan respektere andre og deres meninger, ja da er ditt bidrag destruktiv for ditt eget mål. Ja, jeg setter stor pris på det Greta Tunberg gjør og har gjort for miljøet, men selv hun og hennes rådgivere bør ta seg en evaluering nå og da om veien videre, og om man bruker de rette midlene for å nå målet.
Kan man så debattere Greta Tunberg sine innspill? Selvsagt skal man kunne det. Til tross for at hun bare er 16 år gammel, og sånn sett skal beskyttes mer enn oss voksne, så skal man kunne gå i debatt med henne. Dette betinger selvsagt, i særdeleshet mer enn mot voksne mot-debattanter, at man holder debatten under ordnede forhold, og ikke minst med stor respekt for at dette er en jente på kun 16 år. Hets og trusler og latterliggjøring er aldri greit, uavhengig av ståsted.
Om klimadebatten får ødelegge debattklimaet videre, da er det til slutt ingen som våger å debattere. Det er i meningsbrytningen av to parter at man finner de beste løsningene. Om én side skal få presse ut den andre, da har man ikke lenger noen debatt, kun et ekkokammer av likesinnedes fortreffelighet, ikke nødvendigvis de rette løsningene.
Folk skremmes bort fra å ha meninger. Til slutt kan man ende opp med en liten politisk elite, med en motsats i en protestbevegelse, hvilken plass skal til slutt da demokratiet ha?
Det finnes faktisk håp for fremtiden, håpet og et positivt budskap må vinne frem, trusler har sjelden beveget folk frivillig. Jeg går for håpet, med frivillig deltakelse og et ønske om å ta vare på miljøet vårt. Jeg tror faktisk de fleste av oss ønsker å ta vare på miljøet frivillig. Jeg tror mange av oss har forstått at menneskeheten påvirker kloden negativt, klimaskeptikerne er i et ørlite mindretall. I tillegg må den vestlige verden ta størstedelen av kostnaden med den belastningen vi har påført vår klode. Her kan man heller ikke satse på tvang. Sett sammen en internasjonal forening eller komite, som sammen får som mål å samle inn bidrag fra de ulike land, og evt også private velgjørere. Disse pengene skal brukes til miljøformål.
Blir dette satt opp frivillig, og ikke tvang, da tror jeg det virkelig vil skje noe. Kall meg gjerne naiv, men jeg har stor tro på frivilligheten!
Debattklimaet i klimadebatten er nå så moraliserende, polariserende, dømmende, hatsk og destruktiv at jeg helt oppriktig er bekymret for den politiske deltakelse for kommende generasjoner. Folk skremmes bort fra å ha meninger. Til slutt kan man ende opp med en liten politisk elite, med en motsats i en protestbevegelse, hvilken plass skal til slutt da demokratiet ha?
