Bellona kjemper mot «snikoljeboring» ved Trænarevet

Lovund og Træna sett fra Hestmona i Lurøy på Helgelandskysten. Ikke langt fra dette området vil det tyske oljeselskapet Wintershall DEA starte prøveboring etter olje – til kraftige protester fra blant annet Bellona og Natur og Ungdom.
Lovund og Træna sett fra Hestmona i Lurøy på Helgelandskysten. Ikke langt fra dette området vil det tyske oljeselskapet Wintershall DEA starte prøveboring etter olje – til kraftige protester fra blant annet Bellona og Natur og Ungdom. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bellona-leder Frederic Hauge slakter Wintershall DEAs risikoanalyse av prøveboringen ved Trænarevet utenfor Lofoten. Helt uproblematisk, mener oljeselskapet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hauge var fredag i møte med Klima- og miljødepartementet om saken. Han håper nå at departementet vil gi saken oppsettende virkning og utsette beslutning om oppstart.

Det tyske oljeselskapet fikk i midten av juli klarsignal av Miljødirektoratet til å starte prøveboring i det såkalte Toutatis-feltet, som ligger i Norskehavet 50 kilometer nord for Træna, med Trænarevet åtte kilometer unna.

Saken ble da sendt på høring med frist 6. august.

– Det var midt i fellesferien. Vi rakk så vidt å sende inn en klage. Dette er snikoljeboring, sier Hauge til NTB.

Kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall sier til NTB at selskapet faktisk la inn ekstra god tid. Ifølge ham er det vanlig å regne 15 uker som behandlingstid på søknader om leteboring.

– Vi la inn 19 uker, så rent tidsmessig i prosessen har vi vært tidligere ute med denne brønnen, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Varsler aksjoner

Tirsdag denne uka sendte Bellona inn 30 sider med tilleggsinformasjon til klagen, som de krever svar på fra oljeselskapet og myndighetene. I klagen som nå ligger til behandling i Klima- og miljødepartementet, heter det blant annet:

«Søknaden har en rekke mangler. Den er ikke basert på oppdatert informasjon og benytter selektive og minimaliserende forutsetninger. Som en konsekvens av dette, gir søknaden et uriktig bilde av sakens forhold og reiser en rekke spørsmål som vi ber departementet undersøke.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv er Hauge lite imponert over miljø- og risikoanalysene til Wintershall DEA og Miljødirektoratet.

– Vi har funnet masse ting som ikke er tatt med i søknaden. Det er ganske oppsiktsvekkende. Søknaden er skjemt av dårlig kvalitet og hemmelighold, og manglene er så store og alvorlige at den ikke bør godkjennes, sier Hauge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Miljø- og utslippssøknaden er gjort etter vanlig standard på norsk sokkel. Et bredt stortingsflertall har åpnet området, og da må vi forholde oss til et strengt regelverk, kontrer Hjertvik.

– Kjemikalier ikke utredet

Bellonas klager gjelder blant annet selskapets planer om å bruke såkalte dispergeringsmidler – som løser opp olje og får den til å synke til bunns – ved en eventuell utblåsning.

– Først fredag fikk vi klarhet i at det ikke er gjort noen analyser av konsekvensene av bruken av dispergeringsmidler. Dette er altså ikke utredet. Søknaden baserer seg i stedet på en miljøkonsekvensanalyse for området som er fra 1994. Da visste man ikke engang om Trænarevet, sier Hauge.

Han viser til at når olje synker, tas den lettere opp av organismer på bunnen av havet. I tillegg fører dispergeringsmidlene til økt risiko for forgiftning for arbeiderne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Veritas-godkjent

Hjertvik viser til at Det Norske Veritas har godkjent letingen, og sier selskapet har gjort grundige og ferske undersøkelser av området med blant annet ubåt.

Hauge viser også til vanskelige geologiske forhold i området, noe Hjertvik avviser blankt:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han sier at dette området er geologisk vanskelig. Det er for så vidt oppsiktsvekkende at Bellona hevder at de har mer peiling på dette enn forskere som jobber med dette til vanlig. Det er en helt standard brønn etter norske forhold, uten komplisert geologi i det hele tatt.

Måtte stenge

I en artikkel i Dagens Næringsliv fredag går det fram at Wintershall DEA som feltoperatør tidligere i år måtte stenge to brønner på Maria-feltet i Norskehavet fordi feilvurderingen gjorde at oljen ikke lot seg produsere som planlagt.

Ifølge Bellona er det stor fare for at feltet må stenges helt, noe som kan bety et tap for staten på 8 milliarder kroner.

– Det er ingenting per nå som tilsier at feltet må stenge ned, sier Hjertvik.

Både Bellona og Natur og Ungdom har tidligere varslet at de vil kjempe mot prøveboringen med alle midler. Til Dagbladet sa de tidligere denne uka at de er klare til å aksjonere og har en båt liggende klar i Lofoten.