Riksadvokaten vil endre loven i nettovergrepssaker

Forslaget fremgår i et tolv siders brev sendt til Justisdepartementet 10. september. I brevet redegjør Riksadvokaten for problemene med omfattende nettovergrepssaker og gir innspill til enkelte mulige lovendringer for å presisere etterforsknings- og påtalepliktens grenser i slike saker.

Innspillene gjelder særlig adgangen til å avgrense kretsen av siktede og fornærmede, samt omfanget av de straffbare forholdene.

Begrunnelsen er at det i saker med flere hundre fornærmede vil være svært omfattende å identifisere alle.

Kapasitetsproblemer

Riksadvokaten mener sakene skaper store kapasitetsproblemer hos politiet. I brevet trekkes det fram to nettovergrepssaker som Øst politidistrikt har etterforsket. Det fremgår at 20 av i alt 30 etterforskere som etterforsker seksuallovbrudd i dette politidistriktet, ble brukt på disse to sakene.

– Regneøvelsen illustrerer hvor mye ressurser som går med på de store overgrepssakene på nett, skriver Riksadvokaten.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch uttalte til P4 i sommer at saker med flere hundre fornærmede kanskje skal reduseres til et titall, og at en kan dømme overgripere for ett tiltalepunkt – serieovergrep – i stedet for hundrevis av tiltalepunkter, som må etterforskes og bevises.

Bistandsadvokat Inger Marie Støen mener det kan frata fornærmede mulighet for erstatning.

– Det kan ikke være riktig at det skal gå utover de fornærmede, sier hun til radiokanalen.

– Fornuftig

Bistandsadvokat Christian Lundin mener på sin side at forslaget er fornuftig.

– I de nettovergrepssakene jeg har vært involvert i, så er det slik at i det øyeblikket du avhører en fornærmet gutt eller jente, så dukker det opp to nye ofre. I stedet for å ha en og en sak så kan en da behandle dette som en stor sak med x antall fornærmede, sier Lundin.

Selv bemerker Riksadvokaten at en mulig motforestilling mot forslaget er at man risikerer at en sak pådømmes som serieovergrep, og at det senere avdekkes at gjerningspersonen er skyldig i mer omfattende overgrep.

Det er en forutsetning for et eventuelt nytt straffebud om serieovergrep at ulike grupper av fornærmede ivaretas på forsvarlig vis, understreker Riksadvokaten.