Utenlandsadopterte hevder de blir glemt når rasisme tas opp i Norge

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden mai har flere utenlandsadopterte i Norge engasjert seg i debatten om adopsjon og rasisme. De føler de er en glemt gruppe når det snakkes om rasisme.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andrea Mæhlum, adoptert fra Costa Rica, tok i­ ­etterkant av terror­angrepet og drapet i Bærum 10. august initiativ til markeringen «Lillesøster – en usynlig minoritet» med UAPU (utenlandsadoptertes politiske utvalg). Markeringen var for Johanne Zhangija Ihle-Hansen, som var adoptert fra Kina.

– Jeg leste nylig Fafos rapport «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge». Adopterte er ikke nevnt som en gruppe utsatt for rasisme eller diskriminering, sier Mæhlum til Vårt Land.

Ansvarlig for Fafo-rapporten, forsker Gurid Tyldum, er enig i at adopsjon kunne vært nevnt mer eksplisitt.

– Generelt ville vi ikke ha vondt av en større empirisk kartlegging av rasisme og diskriminering i Norge, også der det rammer på grunn av utseende, sier Tyldum, som påpeker at det implisitt inngår i punktet i rapporten der 16 prosent svarer at «en person som er mørk i huden» aldri vil kunne bli «helt norsk».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag 17. september bekreftet ­politiet at ­Philip Manshaus motiv for drapet på adoptiv­søsteren fordi hun var av asiatisk opprinnelse.

I kraft av sitt verv som styre­leder i Adopsjonsforum var Mæhlum forrige tirsdag hos statsminister Erna Solberg (H), i ­anledning verdensdagen for forebygging av selvmord. Mæhlum var orientert om at UAPU kontaktes av adopterte og adopsjonsfamilier angående selvmordsfare, og hun overrakte en ­rapport fra UAPU til Solberg.