– Jeg orker ikke at noen skal hate ungene mine

– Den overveldende støtten jeg har fått de siste dagene viser at det er flere som vil ha slutt på hat og hets, sier Camilla Ahamath. Foto: Privat
– Den overveldende støtten jeg har fått de siste dagene viser at det er flere som vil ha slutt på hat og hets, sier Camilla Ahamath. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Camilla Ahamath fortalte forrige uke åpent om at hun bytter etternavnet til barna sine for å skjerme dem fra muslimhets. Det utløste mer hat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan har den siste uka vært?

– Det har vært veldig slitsomt. Jeg er helt tappet for energi, rett og slett. Samtidig så kjenner jeg også at kampviljen i hjertet er sterkere. Når jeg får så mye hat tenker jeg også: Søren heller, nå må vi kjempe på videre.

Selv om denne uka har vært intens var det enda heftigere da jeg ledet innsamlingsaksjonen til Leger uten grenser, som en motreaksjon på blomsterhavet Sylvi Listhaug fikk etter utsagnet sitt: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

Intervjuet

Hvem: Camilla Ahamath

Hvorfor: Fortalte forrige uke til NRK at hun har byttet etternavn på barna for å begrense hets.

Men kampviljen blir sterkere. På hvilken måte?

– Den overveldende støtten jeg har fått de siste dagene viser at det er flere som vil ha slutt på hat og hets, og det er tverrpolitisk enighet mellom de fleste partiene at vi trenger en plan. Det er på tide å slå ned på alt dette hatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jødehatende rotte»

Etter å ha stått fram i en nyhetssak og fortalt om muslimhets, så får du en melding hvor du blir kalt «jødehatende rotte». Hvordan føltes det å få den meldingen?

– Det treffer jo hardt å lese slike ting om seg selv. Da jeg fikk meldingen satt jeg sammen med mine to yngste barn og mann på restaurant. Jeg ble selvsagt vippet av pinnen og klarte ikke helt å konsentrere meg om ungene. Det er kjipt, men det preller av etter en stund. Jeg har fått en god del slike meldinger. Noen av dem har vært mye verre enn dette. Det er trist å si, men jeg blir ikke så overrasket lenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Noe av bakgrunnen for saken var at du har vært en varm forkjemper for en handlingsplan mot muslimhets. Har du noen egne opplevelser med dette?

– Jeg har opplevd et helt liv med diskriminering, fra jeg var 4–5 år gammel. Rasisme er et strukturelt problem, det er ikke bare hverdagsrasisme slik noen tror. At en del av denne rasismen nå kalles muslimhat er nytt. Jeg blir ofte tatt for å være muslim og kalt ulike skjellsord på grunn av det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva er det folk får seg til å si?

– «Jævla muslim» går igjen. Men dette har vært langt verre for min far enn for meg. Han er praktiserende muslim og har bodd her i over 40 år. Det er ikke lett å være norsk og muslim i Norge i dag.

Hva har han opplevd?

– Hva har han ikke opplevd. Blant annet at noen ukjente på bussen helt plutselig begynte å skjelle ham ut, til det punktet at bussjåføren stoppet bussen og kastet dem ut. Slike episoder er ikke unike. Dette skjer hele veien. Men min far gjør ikke opprør. Han viser kun forståelse og kjærlighet, men jeg har sett hva han har gått gjennom. Jeg har kjent på det samme hatet selv, og nå er det en ny generasjon som vokser opp. Jeg vil ikke at barna mine skal måtte oppleve det samme.

– Navnet forteller noe om meg

Du valgte å bytte etternavn på barna dine. Hvordan kom du fram til den beslutningen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har levd et helt liv med min hudfarge og mitt etternavn, og det har vært et liv hvor det har blitt brukt for å trykke meg ned. Det er vondt å bære på. Det gjør mye med enkeltpersoner å oppleve så mye negativt hat gjennom et helt liv. Jeg er et følelsesmenneske som kan ta ting innover meg. Det er mange barn også. Det skal ikke være nødvendig for noen å måtte stålsette seg i det samfunnet man bor i.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Camilla Ahamath. Foto: Privat
Camilla Ahamath. Foto: Privat

– Nå stiller jeg til valg, og kommer kanskje til å være desto mer i offentligheten. Da føles det ikke riktig at barna skal måtte stå i en kamp på grunn av mine valg. Jeg orker ikke at jeg skal være avgjørende for at de skal oppleve hat og hets. Det er helt forferdelig. Jeg kan bære at folk hater meg, men jeg orker ikke at noen skal hate ungene mine. Jeg har selv alltid båret navnet mitt med stolthet, selv med alt det negative det har brakt med seg. Det navnet forteller noe om meg; at jeg er en blanding, at jeg er vokst opp i et flerkulturelt hjem. Jeg har en fot i hver leir. Det navnet er en del av identiteten min, og til ungene mine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På en måte er jeg redd at jeg nå frarøver dem en viktig del av identiteten deres. Jeg er også en stolt feminist, og det var noe av grunnen til at jeg i utgangspunktet vil at de skulle ha mitt etternavn. Mange barn tar farens navn. Jeg mener også at det har en verdi at mangfoldet i samfunnet vårt synes, ved at vi får flere forskjellige typer navn, og at folk må lære seg dem. På en måte så føler jeg at jeg nå feiger litt ut. Jeg er også redd for at jeg sårer pappa.

Har du snakket med pappen din om dette?

– Litt. Men det er vanskelig å snakke. Det er sårbart å snakke om noe så nært, men jeg vet han forstår avgjørelsen.

Fikk du noen reaksjoner på dette valget?

– De fleste besteforeldre er positive. Min mor spesielt var veldig for å fjerne navnet, selv om hun har det selv. «Ta det bort», sa hun. Det er nok fordi hun har vært min mor, og sett hva jeg har gått gjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Du står på bystyrelisten til SV, og ligger an til å komme inn i bystyret i Bergen. Hva er de viktigste sakene du vil jobbe for der?

– Utenforskap er min hjertesak. Du finner utenforskap på gata, i skolen, og den kan ramme alle. Utenforskap er roten til utrolig mye ondt i dette samfunnet. Vi ser også ofte at radikalisering og ekstremisme bunner i utenforskap. Det må vi gjøre noe med.

Ahamath har kommet inn i bystyret i Bergen.

Les også:

Bernt Aardal kraftig provosert av NRK-stunt

Lan Marie Bergs grønne eventyr: – Politikerne før oss har ikke turt å gjøre det som kreves

Å kjempe mot vindmøller

Regjeringen lager egen handlingsplan mot muslimhets

Saken er opprinnelig publisert på Dagsavisen.no