Åpen folkekirke størst i kirkevalget

De foreløpige valgresultatene etter kirkevalget var klare etter tre dager. Nå venter opptelling av personstemmer, før endelig resultat foreligger 20. september.
De foreløpige valgresultatene etter kirkevalget var klare etter tre dager. Nå venter opptelling av personstemmer, før endelig resultat foreligger 20. september. Foto: Tor Erik Schr¿der / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Åpen folkekirke fikk flertall i seks av elleve bispedømmer, viser det foreløpige resultatet fra kirkevalget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Sør-Hålogaland ble det flertall til Nominasjonskomiteens liste. Bønnelista fikk inn ett mandat i hvert av de ni bispedømmene hvor de stilte liste.

Til sammen fikk Åpen folkekirke 39 mandater, Nominasjonskomiteens liste 29 mandater og Bønnelista fikk ni mandater.

Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke, takker for oppslutningen.

– Vi har fått bekreftet et solid mandat fra grunnplanet i kirken. Folket ønsker en åpen folkekirke. Vi gikk til valg på et bredt program med mange saker. Nå er vi motivert for å arbeide videre både lokalt og nasjonalt, sier han i en pressemelding.

Sandaker-Nielsen mener Åpen folkekirke har fått fornyet tillit, til tross for at antall mandater gikk tilbake fra forrige valg.

– Med flere lister til valg var det ikke å vente at vi skulle kopiere brakseieren fra 2015. Den gangen fikk vi 61 prosent, nå lander vi altså over 50 prosent. Det er vi glade for, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre lister

I fire bispedømmer (Nidaros, Bjørgvin, Møre og Stavanger) endte Åpen folkekirke og Nominasjonslisten med like mange mandater. Åpen folkekirke fikk flertall i Nord-Hålogaland, Agder og Telemark, Tunsberg, Borg, Hamar og Oslo.

– For første gang har det vært tre lister i de fleste bispedømmer, og alle har fått mandat på Kirkemøtet. Dette blir det spennende diskusjoner av i årene som kommer, sier Kirkerådets direktør Ingrid Vad Nilsen.

Lavere valgdeltakelse

Valgdeltakelsen later til å bli lavere i år enn ved forrige kirkevalg, da diskusjonen om vigsel av likekjønnede engasjerte mange. De foreløpige tallene torsdag viste en oppslutning på 12,7 prosent, mens tilsvarende tall i 2015 var 15,1.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er glade for engasjementet for valget, både fra dem som har brukt stemmeretten sin og slik er med på å påvirke morgendagens kirke, og også fra medarbeidere og frivillige som har stått på for å gjennomføre dette valget, sier direktøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kirkevalget består av to valg: Valg til landets 1.200 menighetsråd og valg til landets elleve bispedømmeråd som samlet utgjør Kirkemøtet, det øverste organ i Den norske kirke.

Endelig resultat om én uke

Ved forrige kirkevalg tok det tre måneder før resultatet forelå, mens det i år var klart etter tre dager. Årsaken er at det denne gangen er kun direktevalg med én valgrunde. Ved valget i 2015 hadde flere bispedømmer indirekte valg av noen av kandidatene.

Kirkerådet understreker at resultatet torsdag er en foreløpig oversikt av mandatfordelingen for de tre listene etter at 92 prosent av sognene har rapportert. Sognene har ikke ennå telt personstemmer, og slengere og kumuleringer kan påvirke den endelige mandatfordelingen. Det endelige resultatet skal være klart 20. september.