Fjellområdet Veslemannen har endelig rast. Her er bildene før (venstre) og etter raset (høyre). Før-bildet er fra torsdag ettermiddag før raset, og etter-bildet fra fredag morgen. (Foto: NTB Scanpix / Ørn E. Borgen)
Hva skjer med resten av Mannen nå?
Etter mange år med evakueringer og endringer i farenivå raste endelig Veslemannen. Nå er farenivået satt ned og beboerne i området får flytte hjem igjen. Men hvordan står det til med resten av Mannen?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Siden år 2014 har norske medier varslet at fjellet Mannen skal rase, uten at noe egentlig har skjedd.
Men forrige uke skjedde det – deler av Mannen raste nedover fjellsiden.
Området kjent som Veslemannen hadde ligget ustabilt lenge. Takket være den store mengden nedbør i området raste store deler av fjellpartiet ut.
Steinsprang fra Veslemannen. Fjellmassene raste ut etter at formasjonen «Spiret» ga etter. (Foto: NTB Scanpix/Ørn E. Borgen)
Toppen av fjellpartiet ligger ved en høyde på nesten 1300 meter over havet. Ved denne høyden vil temperaturforskjellene mellom dag og natt, og sommer og vinter, variere mye.
Frost og smelting om hverandre leder til økende ustabilitet i fjell, som var tilfellet med Mannen.
«Spiret» har endelig falt
Steinmassene fra Veslemannen har vært blokkert av den 50 meter høye steinstrukturen «Spiret», oppkalt etter den karakteristiske formen på steinen.
Geolog Lars Harald Blikra fra NVE forteller NRK at etter at «spiret» falt raste store deler av de andre massene i Veslemannen ut.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen–Det er en merkelig følelse, nå er det bare vekk, sier Bikra til NRK.
I dagsrapporten til NVE dagen etter raset, målte stasjonene i fjellpartiet Veslemannen tydelig akselerasjon før fjellpartiet ga etter. Hastigheten på fjellet før raset var oppe i 2,5 til 5 meter per døgn.
Den gamle gubben Mannen
Fjellområdet Mannen er under kontinuerlig overvåkning på grunn av den ustabile fjellgrunnen. Men farenivået har ikke vært nær det samme som for Veslemannen.
Geolog for NVE, Lars Harald Blikra, syns det er merkelig å se fjellet etter raset. Han har jobbet med fjellpartiet i lengre tid. (Foto: NTB Scanpix/Ørn E. Borgen)
Romsdalen, som Mannen befinner seg i, har rast flere ganger siden siste istid sluttet for omtrent 10000 år siden. Det er funnet tegn på tre til seks tidligere skred de siste 5000 årene, skriver Norges Geologiske Undersøkelse (NGU).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFjellpartiet Mannen består av gneis, og etter kjemiske analyser viser det seg at steinen var dannet nede ved 30 kilometers dyp i jordskorpen der temperaturen passerte 800 grader celsius. Denne bergarten er på verdensbasis en av de eldste som finnes.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik veit vi når Mannen vil rase
Kommer Mannen til å rase «snart»?
Geologene som har overvåket område i lang tid ser ikke noen umiddelbar bekymring for at flere store masser raser ut fra fjellsiden.
– Raset fra Veslemannen ser ikke til å ha medført noen økning i bevegelsen på selve Mannen, forteller Blikra til NRK.
Dagen etter raset ble farenivået i fjellpartiet senket til grønt nivå, noe som betyr at beboerne i området kan flytte tilbake.
Referanse:
Gudmund Løvø: Her er Mannen sin historie, Norges Geologiske Undersøkelse.
Les også: Mens vi venter på Mannen
Artikkelen ble først publisert av forskning.no.