Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Tallene kommer fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern ved Oslo universitetssykehus. De har gjort en dataanalyse etter anmodning fra Aftenposten.
Per 31. desember 2018 var 215 personer dømt til tvungent psykisk helsevern etter å ha begått alvorlige straffbare forhold med fare for gjentakelse. Nesten halvparten av disse ble dømt for drap eller drapsforsøk.
Det finnes ingen forskning på hvorfor flere blir dømt til denne særreaksjonen.
– Vi kan dermed ikke si noe om for eksempel faglige, demografiske, organisatoriske eller juridiske årsaker til dette, sier konstituert leder Stine Kilden ved Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern til Aftenposten.
Økningen i antall domfelte pasienter fører til at de legger beslag på plassene til de sykeste pasientene i Norge med høy voldsrisiko, men som ikke har begått alvorlig kriminalitet. Ved de regionale sikkerhetspsykiatriske avdelingene legger de beslag på 28 prosent av døgnplassene, skriver avisen.
89 personer som er blitt dømt til psykisk helsevern, er blitt erklært som friske nok til at dommen opphører i løpet av perioden 2009-2018. Noen av dem har begått ny kriminalitet.
