Krever svar fra beredsskapsministeren om brannbiler

Jenny Klinge (Sp) vil ha svar fra både finansminister og beredskapsminister om engangsavgiften på brannbiler. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Jenny Klinge (Sp) vil ha svar fra både finansminister og beredskapsminister om engangsavgiften på brannbiler. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Foto: Stian Lysberg Solum / NPK
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jenny Klinge (Sp) vil ha svar fra beredskapsministeren om brannvesenet er bedre til å vurdere brannbilenes egenskaper, eller om skattemyndighetene er bedre egnet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senterpartiets justispolitiske talsperson, Jenny Klinge, har den senere tid etterlyst svar fra regjeringen på hvorfor kommunene må betale engangsavgift på enkelte brannbiler.

Dette gjelder særlig de lette kjøretøyene som, etter en innstramming fra Skattedirektoratet, har vært gjenstand for beskatning gjennom engangsavgiften. Som ABC Nyheter fortalte i forrige uke byr det på utfordrende situasjoner for enkelte lokale brannvesen.

I Drangedal kommune fikk de en regning som var nesten en halv million kroner høyere enn de hadde ventet som følge av skattemyndighetenes vurdering av brannvesenets kjøretøy.

– Jeg hadde ikke den halve millionen, sa brannsjef Bjørn Braaten da.

Skattevesenet endret mening etter hvert. I Kristiansand, hvor de bestilte en nesten lik bil, venter de ennå på avgjørelse på klagen de sendte inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: Mener brannbiler burde være fritatt engangsavgiften

Hvem vurderer best?

Tilbakemeldingene fra både de som bygger brannbilene og de som bestiller disse er at det er underlig at saksbehandlere skatteetaten skal vurdere om bilene kvalifiserer til beredskap, og dermed fritas for engangsavgiften.

«Er samfunnssikkerhetsministeren enig i at det må være et mål at brann- og redningstjenesten kjøper inn gode biler som fungerer til formålene de er ment til, og ikke at brann- og redningstjenesten skal bruke mest mulig utgifter på beredskapsutstyr i bilene, og hvordan vil hun sørge for at det er beredskapsfaglige - ikke skattefaglige - kriterier som ligger til grunn ved vurderingen av hvorvidt et utrykningskjøretøy anses som spesialutrustet? » spør Klinge beredskapsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) i ett skriftlig spørsmål fra Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et annet hinder brannvesenet ofte opplever når de går til innkjøp av en ny brannbil er mangelen på forutsigbarhet. Skattemyndighetene vil ikke ta stilling til om kjøretøyet fritas fra engangsavgiften før den er ferdig bygget og godkjent som utrykningskjøretøy av Biltilsynet.

– Galskap, mener Stein Egenes om praksisen. Han eier et av selskapene som innreder brannbilene.

Har du sett? Denne brannbilen ble en halv mill dyrere på ett år

Ber om nye regler

Flere ABC Nyheter har snakket med, har fått signaler om at dette skal endres. Men Klinge synes ikke helt overbevist. Hun har også sendt et nytt spørsmål til finansministeren.

«Har finansdepartementet pålagt Skattedirektoratet å ikke kreve inn engangsavgiften for de mindre kjøretøyene brann- og redningstjenesten bruker i utrykning, har finansdepartementet kun bedt Skattedirektoratet om å se nærmere på reglene med sikte på å komme frem til en avgrensning som tar større hensyn til hvordan brannvesenet er organisert i dag, og kan finansministeren eventuelt klargjøre hva som er gjeldende praksis per i dag i lys av uttalelsene som er gjengitt i begrunnelsen for dette spørsmålet?»

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Departement synes det er blitt for strengt etter at Skatteetaten lagde nytt rundskriv om når kjøretøyet er brannbil eller ei, sa statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet til ABC Nyheter før helgen. Det handler altså om når kjøretøyet slipper engangsavgift eller ei. Næsje viser til at det har vært forskjellig praksis ved de forskjellige skattekontorene, og at dette har etaten tatt tak i.

– Det er fint med lik praksis, men det er blitt strengere. Særlig ved kontorene som har hatt en mild praksis.