Avtale mellom Nasjonalmuseet og rederarvinger inngått for to år siden

Cecilie Astrup Fredriksen (t.v.) og Kathrine Astrup Fredriksen fotografert i Oslo i 2015. I juni ble det kjent at rederdøtrene har inngått en avtale med Nasjonalmuseet om innkjøp og forvaltning av deres kunstsamling. Avtalen, som har en varighet på ti år, er blitt kraftig kritisert i ettertid. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Cecilie Astrup Fredriksen (t.v.) og Kathrine Astrup Fredriksen fotografert i Oslo i 2015. I juni ble det kjent at rederdøtrene har inngått en avtale med Nasjonalmuseet om innkjøp og forvaltning av deres kunstsamling. Avtalen, som har en varighet på ti år, er blitt kraftig kritisert i ettertid. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den svært omdiskuterte avtalen mellom rederarvingene Kathrine og Cecilie Fredriksen og Nasjonalmuseet om lån av kunst, ble inngått allerede for to år siden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nyheten om samarbeidet mellom skipsreder John Fredriksens døtre og museet kom i midten av juni. I en uttalelse sa Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo at avtalen ga museet et betydelig løft og tilgang til en samling av nyere kunst i verdensklasse.

Lørdag ble det kjent at partene hadde forhandlet i tre og et halvt år og at den første sluttførte avtalen mellom dem allerede ble undertegnet for to år siden, i juni 2017. Selv om Kulturdepartementet ble underrettet om arbeidet med avtalen, ble ingenting offentliggjort.

I dagens Klassekampen stiller jussprofessor Jan Frithjof Bernt spørsmål ved hemmeligholdet av den svært spesielle avtalen og at ikke den ble gjort offentlig tidligere. Avtalen som av Nasjonalmuseet hadde signert 4. juni år, og gjort offentlig 19. juni, omtaler han som en tilleggsavtale, et såkalt «addendum».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Avskåret debatt

– Det er svært uheldig hvis Nasjonalmuseet og Kulturdepartementet har valgt å skjule kortene om en slik avtale for allmennheten. De har dermed avskåret muligheten for en offentlig debatt om et viktig, men potensielt kontroversielt avtaleforhold av betydelig kunstpolitisk interesse til alt er avklart, og det er for seint å komme med innspill, sier Bernt til Klassekampen.

Han viser til at Nasjonalmuseet er underlagt offentlighetsloven og at kommunikasjon inn og ut skal føres etter regler for innsyn.

Måtte avklare detaljer

Museumsdirektør Karin Hindsbo skriver til avisen at samarbeidet med Fredriksen-familien i 2017 ikke var kommet langt nok for å informere pressen om saken. Fremdeles gjensto mange detaljer som måtte komme på plass. Først da tilleggsavtalen var på plass i juni i år, var det riktig å gå ut offentlig.

«Dette var dermed det riktige tidspunktet for å offentliggjøre samarbeidet», skriver hun.

Heller ikke Kulturdepartementet sier at de der kunne gjort noe annerledes.

«Det er ikke praksis at Kulturdepartementet går inn i pågående drøftinger mellom en frittstående kulturinstitusjon, i dette tilfellet organisert som en stiftelse og mulige ­private bidragsytere, sponsorer eller lignende».