Klima- og naturkrisene henger sammen

FNs klimapanel og FNs naturpanel har allerede vist at klima- og naturkrisene er de største utfordringene verden står overfor. Av og til framstilles «klima» og «natur» som hensyn i konflikt.

Men FNs klimapanels nye rapport om klima og landarealer, som lanseres torsdag 8. august 2019, styrker viktigheten av å se klima og natur i sammenheng. Nedbygging av landarealer truer ikke bare naturtyper og arter, men også naturlige lagrer for klimagasser. Samtidig er økende tørke, ekstremregn og flom forårsaket av klimakrisen en enorm trussel mot naturområder.

I tillegg til å kutte utslippskilder må verden satse på naturens klimaløsninger. Politikere – også i Norges – må prioritere (1) vern og restaurering av skog og myr, (2) endringer i kosthold og jordbruk, og (3) utslippskutt som monner for å beskytte økosystemer og arter.

I juli 2019 har vi sett temperatur rekorder i mange europeiske land og rekordlav sjøis i Arktis. Temperaturer for juli er 1,2 grader høyere enn før-industrielle nivåer. Det var den varmeste juli noensinne – men likevel kan det være den kaldeste i det kommende århundret.

Les også: Solberg og Støre i klinsj om klima og arbeidsliv

Skog

Endringer i arealbruk truer skog. Boreal skog er et av verdens største karbonlager.

Flatehogst bidrar til utslipp fra skogsjord og skogen som økosystem. Det kan ta 150 år for en ny skog å tilbakebetale utslippene. Skogbrukets beste klimabidrag er derfor å la skogen stå.

Et grunnleggende problem i Norge er at frivillig vern, der all styringen i skogvernet ligger hos grunneier og skogbruket, går foran det å ta vare på naturmangfold. Kvaliteten på skogvernet må styrkes og de biologisk beste områdene vernes.

Skogplanting kan ha en plass i naturens klimaløsninger.

Bygging av skogsveier er den største trusselen mot villmarka. Ved å gi tilskudd til økt hogst og veibygging i bratt terreng subsidierer regjeringen tiltak som fører til økt flomfare, skred og erosjon. Å beholde variert og gammel skog er avgjørende for klimatilpasning på grunn av skogens evne til vannregulering og rassikring. Det må derfor stilles langt strengere krav til bygging av skogsveier og taubane.

Skogplanting kan ha en plass i naturens klimaløsninger. Likevel må skogplanting skje uten å erstatte bjørk og lauvskog med sikta- og lutzgran. Utover de ødeleggende økologiske effektene av disse fremmede artene er forplanting av mer gran i åpen mark eller som erstatning for løvskog et dårlig klimagrep.

I regjeringsplattformen står det at regjeringen skal «stanse planting av og bekjempe spredningen av fremmede arter». Statsrådene Elvestuen og Bollestad må stå ved regjeringserklæringen og forby bruk av slike treslag.

Myr

Myrene tilbyr viktige økosystemtjenester som flomdemper, vannrenser og karbonlager. Torvmosene kan holde på vann ti ganger sin egen vekt. Dermed fungerer myra som en svamp som kan holde på store mengder vann. Den er både flomdemper og vannreservoar, som er ekstra viktig når klimaendringene fører til mer ekstremvær.

Regjeringens forbud mot nydyrking av myr i år fortjener ros. Men dette vil ikke alene løse problemet med torvuttak. CO2-avgift på omsetning av torv vil synliggjøre samfunnskostnadene, og en slik løsning vil sikre at det ikke blir forskjell på om produktet kommer fra norske eller utenlandske uttak. Avgift vil fremme mer miljøvennlige typer jordforbedringsmaterialer, som kompostbasert jord.

I tillegg må restaurering av allerede ødelagte myrer bli enda større prioritert.

Les også: Forskere: Klimaendringene forsterket hetebølgen

Hyttebygging truer skog og myr

For å verne og restaurere skog og myr må Norge ta tak i hyttebygging. Det bygges mellom 4000 og 7000 hytter og fritidshus hvert år, ofte i natur som fra før er lite påvirket av inngrep. En gjennomsnittshytte legger beslag på om lag én dekar tomteareal, og i tillegg kommer veier og annen infrastruktur. Økt biltrafikk bidrar også til CO2-utslipp.

Det må innføres forbud mot all bygging av hytter eller veier på myrarealer.

Kommuner tillater bygging av både hytter og veier også på myrarealer. Myrene graves opp og fylles med stein og grus. Når det bygges hytter eller veier i myr, blir de drenert. Dermed starter nedbrytingen av myra. Det må innføres forbud mot all bygging av hytter eller veier på myrarealer.

Jordbruk og kosthold må endres

Arealbruk for jordbruk er selvsagt av stor betydning når det gjelder klima og landarealer. Landbruk for matproduksjon står for over 20 prosent av globale utslipp. Samtidig er jordbruk utsatt for endringer i både temperatur og regnmønstre. Norsk landbruk har allerede opplevd flere år med økende farer for tørke og ekstremvær.

Nøkkelen til de største utslippskuttene ligger i kosthold.

Vi må bygge bærekraftige, klimatilpassete matsystemer som kutter både matsvinn og utslipp, spesielt for å verne matsikkerheten og levebrødet til småskala produsenter i sør.

Før sommeren signerte bøndenes organisasjoner og regjeringen en avtale hvor bondeorganisasjonene forplikter seg til å kutte utslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Nøkkelen til de største utslippskuttene ligger i kosthold. Regjeringen skal bidra til å endre matforbruket i den norske befolkningen i tråd med de nasjonale kostholdsrådene. Det er bra og nødvendig, og det innebærer halvering av forbruket av kjøtt fra gris, storfe og sau. Det er ikke sagt noe om hvor raskt denne kostholdsendringen skal gjøres. Hvis de nås i 2030 gir det et kutt på 3,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Ingen snarveier

Globalt har stans i avskoging og omfattende restaurering i landsektoren potensialet til å bidra med en tredel av utslippskuttene som kreves innen 2030 for å unngå katastrofale klimaendringer. Men å satse på naturlige klimaløsninger gir oss ikke anledning til å fortsette med utslipp som før. For eksempel kan storskala «negative utslippsløsninger» som bioenergi med karbonfangst og -lagring (kjent som BECCS) ikke ta karbon ut av atmosfæren raskt nok eller i store nok mengder til å erstatte utslippskutt. Naturlige løsninger er dermed ikke en erstatning for, men kommer i tillegg til, raske og dype utslippskutt.

Monokulturer av bioenergiavlinger kan også true matsikkerhet og biomangfold ved å bygge ned matjord og sårbare naturområder, samtidig som de er svært lite tilpasset til konsekvensene av klimaendringer. Det er mye bedre å verne og restaurere gamle og naturlige skog og andre naturområder. Bioenergi bør spille en liten og godt regulert rolle i klimatiltak. Det haster mer – både for natur og klima – å kutte utslipp fra energiproduksjon, transport, bygg og mat.

Vi må handle nå

Klimakrisen krever enormt mye av oss. Derfor er det lurt å spille på lag med naturen. Natur- og klimakrisene bør løses i felleskap. Norge har enormt ansvar, og enorme muligheter, for å verne om naturens klimaløsninger.