Partienes valgkampmateriell: – Stort sett billig søppel

Oslo Senterpartiet har blant annet brosjyrer, handlenett, såpebobler, solbriller, kondomer, kortstokk, powerbank og regnjakker. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix.
Oslo Senterpartiet har blant annet brosjyrer, handlenett, såpebobler, solbriller, kondomer, kortstokk, powerbank og regnjakker. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva med et par Sp-kondomer? Solkrem fra Høyre? Eller muffinspapir fra Venstre? Ekspertene vurderer partienes valgkamp-«merch».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg kan aldri tenke meg at noen velgere blir overbevist av disse produktene, sier reklameekspert Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania til NTB.

De neste ukene fylles norske torg og møteplasser opp med lokalpolitikere på velgerjakt. Tradisjonen tro deler de ut store og små produkter – og er man heldig kan man få noe skikkelig fint. Eller …?

– Noen av partiene bruker en god del penger på det som stort sett er billig søppel. Spørsmålet er om dette er velbrukte penger. Disse gimmickene er kun for å få oppmerksomhet og fungerer som små påminnelser, sier professor Peggy Brønn ved institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.

I likhet med Blindheim er hun lite imponert.

Her er et utvalg av hva partiene har kjøpt inn (vi har tatt utgangspunkt i hva de har å vise fram på hovedkontorene i Oslo):

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre

* Muffinspapir med Venstre-logo

* Frøposer som gir humle- og bievennlige vekster: «Biene ville stemt Venstre».

* «Grønnsaksnett»

* Regnjakker

* Kulepenner, handlenett, buttons

Senterpartiet:

* Kondomer fra Senterungdommen

* Solbriller

* Vedum-handlenett

* Såpebobler

* Powerbank, kortstokk, buttons, regnjakker.

Høyre:

* Piquet-skjorte
* Såpebobler

* Solkrem: «Unngå å bli RØD i sommer – Stem Høyre».

* Drops, handlenett, regnjakke

SV:

* «I'm with Audun»-handlenett

*«I'm with Audun»-T-skjorte

* Drops, kulepenner, brosjyrer.

Rødt:

* Pappkopper

* «Fordi fellesskap fungerer»-handlenett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

* Klistremerker, T-skjorter, buttons og pins

*T-skjorter med partinavnet på både nynorsk, bokmål og samisk.

Miljøpartiet De Grønne

* «Null utslipp»-kondomer

* Drikkeflasker

* «Grønn»-T-skjorter

* Frøposer med bie-vennlige vekster.

* Handlenett

Arbeiderpartiet

* Drikkeflasker: «Pust. Stup. Nyt. Med Raymond ved roret blir Oslo-lufta renere og byen grønnere.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

* T-skjorter, regnjakke

* Drops, caps

Frp

* Drikkeflaske

* Nøkkelringer og penner

* T-skjorter

* Papptallerkener og pappkopper

KrF

* Hjerteballonger

*Lik og del!-sjokolader

* Pappkopper

– Giftig sperm?

Professor Peggy Brønn trekker fram følgende i en kommentar til partienes produkter:

– Hva er greia med Høyres piké-skjorte? Det smaker blåruss for min del. Litt elitistisk og ikke et bra budskap. SV legger mye fokus på lederen sin. De Grønne bruker humor med kondomene, men prøver de å si at sperm er like giftig som CO2-utslipp? spør Brønn.

Hun tror få velgere vil la seg overbevise av produktene:

– Spørsmålet er om de har noen som helst påvirkning på hva velgerne stemmer. Jeg mener valgkampmateriellet har liten effekt, fordi til sjuende og sist er det overbevisningsevnen i partienes budskap og hvordan det blir levert av partilederne som gir det største gjennomslaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tror på boller

Trond Blindheim påpeker at produktene først og fremst er et påskudd for å stoppe folk som går forbi, og at klærne fungerer som en uniform for dem som står på stands.

– Det er ikke meningen at den alminnelige velger skal ta på seg disse T-skjortene. Det kan jeg aldri tenke meg, sier han.

Han tror heller ikke produkter som pins eller såpebobler, begeistrer veldig.

– Jeg tror det er en større stoppeffekt om de deler ut boller og kaffe. Det er en innertier. Dersom de bare står og deler ut partiprogrammer, prøver folk å gå en annen vei – selv om de faktisk stemmer på dem. Folk orker ikke å lese programmet, sier Blindheim.

Han peker på undersøkelser blant første- og andregangsvelgere.

– De stemmer ikke på programmene, men på bakgrunn av hva de assosierer med de forskjellige partiene. For eksempel at Senterpartiet er for folk på landsbygda, og at Høyre prioriterer næringslivet høyt.