Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Snart overtar han ansvaret som sjef for Hæren.
I dette intervjuet med ABC Nyheter snakker han blant annet om hvordan Norge skal kunne stå imot et fiendtlig angrep, om hvilke trusler landet står overfor, og hvor forberedt landet er dersom suvereniteten skulle bli satt på prøve.
Kristoffersen har fulgt debatten som har pågått over flere år om den begredelige tilstanden i det norske forsvaret, og uttalelser fra tidligere og nåværende forsvarstopper, og flere lokale og nasjonale politikere, om at forsvaret av Norge ikke holder mål. Kritikken har også kommet utenfra, fra Norges nærmeste allierte.
Blant de kritiske manglene som er blitt trukket frem, er for lite trening og øvelser, mangel på nøkkelpersonell og mangel på reservedeler til kampfly, krigsskip og hærmateriell. Havariet av fregatten KNM Ingstad bidro heller ikke til å styrke beredskapen eller rette opp inntrykket av et svekket forsvar på sparebluss.
Det definitive bunnpunktet Forsvarets omdømme kom trolig da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i 2014 åpent erkjente at forsvaret av Norge hadde store hull, for lite personell og mangel på nødvendig utstyr for å kunne stå imot en potensiell fiende.
Les også: Forsvaret: Militær kapasitet redusert etter fregattforlis
Eirik Kristoffersen (50)
Tropps- og kompanitjeneste i Oppklaringsbataljonen/6. divisjon (1995–2000)
Hadde graden generalmajor som sjef for Hæren. Som forsvarssjef blir han general, Forsvarets øverste grad.
Fem år senere, i januar 2019, gjentok forsvarssjefen deler av elendighetsbeskrivelsen: Dagens forsvar er verken i stand til å dekke Norges sikkerhetsbehov eller økte krav fra NATO, sa Bruun-Hanssen – og etterlyste samtidig flere krigsskip og større hærstyrker.
– Forsvarssjefen var ærlig da han orienterte om dette i 2014. Det stemmer at Forsvaret hadde et stort etterslep på logistikk og materiell. Jeg så det i Heimevernet også, hvor under ti prosent av styrken var beredskapsklar. Men i løpet av 2020 vil store deler av HV være det. Vi er på god vei dit nå med oppfylling av materiell og ammunisjon. Dette vises ikke så godt for den enkelte heimevernssoldat, men logistikken er kjempeviktig.
Les også: Solberg: Vanskelig å nå NATO-mål innen fem år
– Noen hevder det norske Forsvaret har ligget nede for telling lenge og trekker paralleller til 9. april?
– Norge er mye bedre forberedt i dag enn 9. april 1940. Norge er medlem av en allianse, NATO, og vi har et forsvar som er ganske moderne med mange nye og gode kapasiteter enten på plass eller i ferd med å anskaffes, som nye stormpanservogner (CV 90), nye overlegne kampfly (F-35), nytt artilleri til hæren (K9 Thunder), nye maritime patruljefly (P-8A Poseidon) og nye helikoptre (NH 90 og AW 101,) sier HV-sjefen, som ikke vil bidra ytterligere til svartmalingen. Han ser at noe er i ferd med å skje.
Les også: Forsvarssjefen må finne ut hvordan Forsvaret skal styrkes
– Hva med de øvrige våpengrenene?
– Spesialstyrkene og Luftforsvaret er også på god vei til å styrke sin slagkraft med nytt utstyr. Det er også et større fokus på tilstedeværelse i nordområdene fra Sjøforsvaret, både med undervannsbåter, fregatter og ikke minst vår kystvakt. I Hæren er det fortsatt store mangler. Hæren er liten og har behov for utskifting av stridsvogner, noe som vil kreve store investeringer.
– Er dagens HV-soldater klare til innsats om nødvendig?
– Fra mitt ståsted er HV atskillig bedre rustet i dag enn bare for få år siden. For to år siden hadde vi ikke årlig trening for alle, men det får vi til nå. I tillegg har vi fylt godt opp på materiellsiden. Per i dag er vi kanskje en av grenene i Forsvaret, sammen med spesialstyrkene, som er mest klare i forhold til de krav Forsvarssjefen stiller.
HV kan sette 40.000 utstyrte soldater inn i operativ tjeneste i løpet av kort tid. Forsvarssjefens fagmilitære råd er under utarbeidelse. Det er første gang på lenge at innspillene ikke legger opp til at HV skal redusere. Ingen i HV-staben kan huske at det har skjedd tidligere, sier generalmajor Eirik Kristoffersen.
– Men er det nok personell til å sørge for at Heimevernet kan utføre de oppgavene de vil ha i en krisesituasjon?
– I dag har Heimevernet nok folk til å sikre de objektene vi har fått ansvaret for i forsvarsplanene. Når det gjelder Heimevernets videre utvikling startet Forsvarets Forskningsinstitutt en tre-årig studie i fjor. Den første delrapporten er straks klar, så vil de to neste årene brukes til å anbefale en fremtidig innretning på Heimevernet. Norge trenger et Heimevern som er stort nok og godt nok trent. Det vil studien gi et forskningsbasert innspill til.
VIDEO: Stoltenberg: - Vi skal sende en klar beskjed til alle som utfordrer oss
– Hvor raskt er det mulig å mobilisere Heimevernet dersom Norge skulle bli utsatt for sabotasje, terror eller krig?
– Vi har gjennomført flere tester, blant annet i HV 14 i Nordland hvor vi kjørte en uvarslet test for hele distriktet med fysisk oppmøte. Distriktssjefen og store deler av HV-staben var ikke informert på forhånd. I løpet av få timer hadde vi ca 75 prosent av styrken på plass, klare for umiddelbar vakt- og sikkerhetstjeneste. Og med litt lengre tid ville alle ha møtt i en skarp situasjon. Utlevering av tyngre utstyr tar selvsagt mer tid, men testene forteller meg at Heimevernet og vernepliktsystemet fungerer i en mobilisering, sier Kristoffersen.
Heimevernet er også i ferd med å anskaffe samband som gjør at våre områdesoldater kan kommunisere selv når annen infrastruktur ikke virker. Vi jobber også hele tiden med å ha en mest mulig desentralisert lagring slik at folk og utstyr kan kobles sammen lokalt.
– Noen mener at soldater vil være av mindre betydning i en skarp konflikt med avanserte, høyteknologiske våpen?
– Selv i en moderne krig vil det alltid være behov for soldater. Du klarer ikke å få kontroll på en befolkning ved hjelp av teknologi eller avanserte våpen alene, , understreker Kristoffersen og legger til:
– I alle de nyeste krigene, som i Irak, Syria og Afghanistan, viser det seg at soldater er helt avgjørende for å fylle et tomrom og skape trygghet på bakken, selv om teknologien kan være overlegen. Vi må ha en blanding av teknologi, avanserte våpen og soldater på bakken. Soldater som kan bruke militær makt når det kreves, uavhengig av høyteknologi.
Les også: Kronprinsen hyllet tungtvannssabotørene 75 år etter aksjonen
VIDEO: Se høydepunktene fra NATO-showet utenfor Trondheim
– Du har selv tjenestegjort i en rekke skarpe internasjonale operasjoner. Hva kjennetegner en god soldat?
– Jeg hadde gleden av å møte krigsveteranen Joachim Rønneberg igjen i juni ifjor, kort tid før han gikk bort. Da jeg spurte han om hvor godt forberedt han var før tungtvannsaksjonen sa han at de hadde trent på det mest nødvendige, han visste hvordan han skulle skyte og sprenge. Men, det viktigste satt her fortalt han og pekte på hodet sitt. Motivasjonen, kreativitet og forsvarsviljen var det viktigste og det som lå i bunn for at tungtvannsaksjonen lyktes. Vi må huske på det Rønneberg sa og lære av det. Gode soldater må trene på ferdigheter, men det aller viktigste er å bruke hodet.
– Hvilke fordeler har Norge for å kunne forsvare sitt territorium mot en ytre fiende?
– Vi har noen særegne fortrinn som gjør oss sterke og mindre sårbare. Da jeg kjørte gjennom store deler av Norge i sommer ble jeg minnet på at vi har et terreng som er lett å forsvare og tilsvarende vanskelig å okkupere. Samtidig har vi med oss erfaringene fra 2. verdenskrig. Jeg mener vi fortsatt har en sterk motstandsvilje i befolkningen, selv om de fleste som deltok da er borte. I tillegg har Norge et høyt utdanningsnivå med mange dyktige folk, og vi har verneplikten i bunn, sier HV-sjefen.
– Men Norge er helt avhengig av NATO for å kunne stå imot et angrep?
– Ja, vi er avhengige av NATO i gitte situasjoner. Under fjorårets store øvelse Trident Juncture med om lag 50.000 allierte soldater, fikk Heimevernet trent på veldig mye av det som ventes å skje i skarpe situasjoner, som å sikre forsyninger og ta imot allierte styrker. HV er en fleksibel styrke som løste mange forskjellige oppdrag under øvelsen, og Heimevernssoldatens lokalkunnskap ble satt stor pris på. Trident Juncture viste dessuten at NATO både har vilje og evne til å forflytte store styrker.
VIDEO: Trident Junctuire samlet 50.000 allierte soldater til NATO-øvelsen i Norge i 2019.
– Hvilken rolle vil HV ha dersom det skulle smelle for alvor?
– Det er først og fremst sikring og vakthold som er HV sine primære oppdrag. HV-soldatene har lokal tilhørighet og kunnskaper som er helt avgjørende i krisesituasjoner. Jeg mener det vil være vanskelig å lykkes med såkalte hybride aksjoner mot Norge, blant annet fordi vi har et åpent samfunn, vi har tillit til våre medier og nordmenn stoler i stor grad på hverandre og på våre soldater. Norge scorer usedvanlig høyt på tillit i befolkningen sammenlignet med andre land. Et lokalt forankret Heimevern vil raskt kunne bekrefte eller avkrefte hybride trusler og sørge for trygghet for befolkningen og at misforståelser unngås.
Les også: Avvikling av hæravdeling skal gi mer rom for øving med allierte
Eirik Kristoffersen har bred erfaring fra operativ virksomhet i Hæren og Forsvarets spesialstyrker. Han har omfattende internasjonal erfaring fra spesialoperasjoner, og har variert tjeneste i Hæren og spesialstyrkene. Kristoffersen er tildelt både Krigskorset med sverd og Forsvarets innsatsmedalje med rosett. Nå venter nye utfordringer når han i september overtar som leder for den norske hærstyrken.
– Som sjef for Hæren vil jeg selvsagt fortsette å bidra til det fagmilitære rådet som forsvarssjefen gir innen 8. oktober. Samtidig vil jeg gjøre det jeg kan for at vi i Hæren skal utnytte de ressursene vi har maksimalt for å få en best mulig operativ status. Hæren har mennesker med betydelig operativ erfaring og høy kompetanse, men vi er for få soldater. Vi må se på styrkestrukturen vår, inkludert reservemannskaper og gi klare anbefalinger på hvor mange vi kan disponere utover de styrkene vi allerede har i dag.
– Etter den kalde krigen bygde Norge og mange andre land ned store reservestrukturer, men nå er verden annerledes. Det vil alltid være vanskeligere å bygge opp enn ned. Mye av den kompetansen vi mistet må vi nå ta tilbake.
– Hva tenker du om dagens sikkerhetssituasjon?
– Vi er ikke en naiv nasjon. Vi har valgt beroligelse og samarbeid med Russland innenfor en rekke områder, spesielt i nord, samtidig som vi har gjort et tydelig valg med vår deltagelse i NATO alliansen. Norge vil alltid være en lillebror sammenlignet med vår store nabo i øst, men vi har vist vise evne både til å samarbeide, men om nødvendig forsvare eget territorium. Respekten mellom Norge og Russland oppfatter jeg som god, fastslår generalmajor Eirik Kristoffersen
Les også: Forsvarssjefen advarer: Norges forsvarsevne er for dårlig
– Mobiliseringsforsvaret er sterkt redusert etter mange år med nedbygging av hærstyrker og redusert inntak av vernepliktige. Hvorfor er det ikke mer tilrettelagt for at nordmenn kan bidra i en krigssituasjon?
– I en skarp situasjon er vi ikke bekymret for at vi ikke har nok folk til å fylle den vedtatte strukturen på 40000 soldater i Heimevernet. Det er mer sannsynlig at det møter opp for mange, altså flere folk enn vi har utstyr til. Mennesker som ønsker å bidra. Vi skal nok klare å uniformere folk, men vi trenger først og fremst flere våpen og mer ammunisjon. Ett konkret forslag som nå ligger på bordet er å ta vare på en god del av de gamle AG3-geværene som en reserve. Jeg ønsker også at hele Heimevernet skal utrustes med samme type kaliber for sine personlige våpen, fortrinnsvis ved at alle utrustes med samme våpen, nemlig HK-416, det vil gjøre logistikken enda enklere.
– Det er urealistisk at Norge skal ha et helprofesjonelt forsvar, vi er avhengig av verneplikten. Verneplikten gir oss mulighet til å kunne bygge opp og ned styrker ganske raskt og mobilisere bredt om nødvendig. Og ikke minst ta i bruk de store sivile ressurser som det norske samfunnet består av.
– Men hva med verneplikten, den fanger vel bare opp en brøkdel av befolkningen sammenlignet med da nær sagt alle norske menn måtte møte til førstegangstjeneste?
– Verneplikten står fortsatt like sterkt som den alltid har gjort. I dag omfatter den både kvinner og menn. Men Forsvaret er blitt såpass lite, og i dag kaller vi bare inn om lag 12 prosent. Jeg hadde helst sett at alle gjorde en form for tjeneste for Norge i en kortere eller lengre periode, at flere gjennomførte en plikt for nasjonen. Men det er et politisk spørsmål om hva vi ønsker med verneplikten i fremtiden. Forsvaret har idag dekket sitt behov i forhold til den strukturen Stortinget har vedtatt.
– Hvorfor mener du flere bør gjennomføre verneplikten?
– Det er viktig for legitimiteten til forsvaret og til verneplikten, at det ikke blir færre som gjør mer og mer, men at hele nasjonen bidrar. I en situasjon hvor vi vil få et enda mer mangfoldig Norge, er det viktig at vi har en tydelig følelse av at man har gjort noe for nasjonen. Det er også viktig i forhold til beredskap og ansvarsfølelse, vi har noen verdier vi ønsker å forsvare. Det er ønskelig at flere er mobiliseringsklare, og dette vil jeg jobbe for.
Les også: Milliardfly kan bli stående på bakken på grunn av pilotmangel
– Hva med tidligere vernepliktige og militært personell som nå er ute av rekkene, men som ønsker å bidra ved behov?
– Vi må ha en reservestruktur i hæren, i sjøforsvaret og i luftforsvaret, i alle delene av Forsvaret. En reservestruktur som kan mobilisere for å få et større volum på hele Forsvaret. Vi er helt avhengig av at de som gjennomfører førstegangstjenesten rulleføres i en struktur utover de fast ansatte. Det er gjort grep over flere år for å få til en slik styrkestruktur, men det er ikke øvd så mye på dette nå i nyere tid.
– En reservestruktur må øve regelmessig slik vi gjorde det under og like etter den kalde krigen. Slike repetisjonsøvelser krever ressurser. Situasjonen i HV er litt annerledes fordi vi hele tiden har hatt en reservestruktur som har vært utstyrt selv om trening og øving har variert noe. HV-soldatene vet hvor de har sitt materiell og sine oppmøtesteder, sier generalmajor Eirik Kristoffersen.
Les også: Forsvarsministeren: – Joachim Rønneberg gikk foran
Bemanningssituasjonen for Finnmark Heimevernsdistrikt 17 (HV-17) har i lang tid vært negativ, gjennom en reduksjon på cirka 100 soldater hvert år. Det medfører at spesielt styrkestrukturen i HV-17 mangler soldater med lokal tilhørighet.
På bakgrunn av dette har sjef i Heimevernet besluttet å starte opp en forsøksordning med seks måneders førstegangstjeneste på Porsangmoen i regi av HV-17.
Ordningen er et pilotprosjekt hvor HV-17 i samarbeid med Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) selekterer personell fra områder i Finnmark hvor behovet er størst.
VIDEO: Frykter en ny 9. april 1940 i Norge
