Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Også i Norge ble det målt ørsmå mengder radioaktivt ruthenium på Strålevernets luftfilterstasjoner på Østerås i Akershus og Ørlandet i Sør-Trøndelag i perioden 25. september til 3. oktober 2017.
Til sammen 31 europeiske land meldte om tilsvarende funn av ruthenium på sine luftfilterstasjoner i samme periode.
Det har imidlertid hittil ikke vært kjent hvor utslippet stammer fra, selv om det tidlig ble fattet mistanke mot at de radioaktive støvpartiklene kunne stamme fra en kjerneeksplosjon i et russisk atomkraftverk.
Russiske myndigheter har hele tiden avvist denne teorien. Så sent som i desember i fjor hevdet russiske forskere at utslippet trolig kom fra satellittdeler som hadde tatt seg inn i atmosfæren.
Les også: Ble forbudt sone etter Tsjernobyl-ulykken – åpnes nå for turisme
Nå slår imidlertid et forskerforum bestående av 75 forskere fra flere land at utslippet hadde sin opprinnelse i Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter å ha analysert mer enn 1.300 prøver fra hele Europa og andre plasser i verden, har forskere ved det franske atomenergibyrået IRSN, sammen med kolleger fra Technische Universität i Wien i Österrike, og Leibniz Universität i Hannover i Tyskland, utarbeidet en ny rapport.
Konklusjonen er at det radioaktive utslippet ikke skyldes en reaktorulykke, men en ulykke i et anlegg for brukt kjernefysisk brennstoff, melder flere internasjonale medier.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForskningen er er presentert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), og viser at utslippet kommer fra atomanlegget i Majak i det sørlige Ural i Russland.
– Hvor stort utslippet var på stedet, vet vi ikke, og vi vil heller ikke spekulere i det. Men vi kommer nok til å få kjennskap til dette om kanskje fem-seks år, selv om vi trolig ikke vil få noen offisielle forklaringer på veldig lenge, sier Fredrik Hassel, stedfortredende generaldirektør for Strålsäkerhetsmyndigheten i Sverige, til Aftonbladet.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter Tsjernobyl-ulykken 26. april 1986 i Ukraina i det tidligere Sovjetunionen, tok det lang tid før naboland ble varslet om ulykken. Informasjon ble holdt tilbake og det ble forsøkt å tone ned hvor omfattende ulykken var.
Tsjernobyl-katastrofen regnes som historiens verste kjernekraftulykke. 56 mennesker døde som følge av eksplosjonen og av akutte stråleskader i ukene etter ulykken. Det totale antall dødsfall i årene som fulgte er anslått til nærmere 4.000.
Nå viser det seg at russerne har holdt tilbake informasjon om en atomulykke som så å si hele Europa ble berørt av.
– Man skulle kanskje tro at detaljer om slike episoder ville dukke opp på Twitter eller Facebook, men det gjorde det ikke, sier en av forskerne bak rapporten, Georg Steihauser, til Washington Post.
Ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet på Østerås i Bærum stusser de på at det tar lang tid å komme til enighet om hvor utslippet hadde sin opprinnelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er rart at man ikke kan få til en konsensus og finne ut hvor det kom fra. Det har vært mange hypoteser om dette utslippet underveis, sier avdelingsdirektør for atomsikkerhet og miljø, Per Strand, til ABC Nyheter.
Han sier det fotsatt er uenighet om hva som forårsaket utslippet og hvor det eksakt stammer fra.
– Vi ser det ikke som vår rolle eller at vi har nok informasjon til å avgjøre dette, men at utslippet kom fra et sted mellom Øst-Europa og Ural er ganske sikkert, og det har det vært enighet om lenge. De russiske argumentene må en neste spørre russiske myndigheter om, sier Strand.
Målestasjonene på Østerås og Ørlandet fanget raskt opp de ukjente stoffene i luftrommet over Norge.
– Vi overvåker og følger med på om nivåene endrer seg. I 2017 oppdaget vi et litt uvanlig stoff i luftmålingene. Vi innledet deretter samarbeid med både Russland og andre europeiske land for å finne ut av dette. Blant annet ble det kjørt såkalt backtracking ved å følge luftmassene motsatt vei og legge inn data fra ulike målestasjoner. Da kunne man se at utslippet antagelig stammet fra Øst-Europa og Ural, sier Strand.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser til at Russland raskt tok initiativ til å nedsette en internasjonal ekspertkomite, men at det likevel ikke gikk å få til en enighet om utslippets opprinnelse og hvilket atomanlegg som var berørt. Det var spesielt russisk part som var uenig.
– Når slike ting skjer er det viktig å dele informasjon og lære av det, understreker han.
Utslippet som nådde Norge var imidlertid såpass lite at det ikke utgjorde fare for miljø eller mennesker.
– Ifølge våre målinger var det hverken helse- eller miljørisiko forbundet med dette utslippet av radioaktive stoffer transportert via luftmasser, sier avdelingsdirektør for atomsikkerhet og miljø, Per Strand.
