Ny lov kan sørge for utlevering av terrordømte nordmenn til Italia

Justisdepartementet sier at en lov som kan gjøre det mulig å utlevere norske statsborgere til utlandet, kan tre i kraft ved nyttår.
Justisdepartementet sier at en lov som kan gjøre det mulig å utlevere norske statsborgere til utlandet, kan tre i kraft ved nyttår. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

En lov som kan tre i kraft ved årsskiftet, kan gjøre det mulig for Norge å utlevere to nordmenn som er dømt i terrorrettssaken i Italia.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mandag ble mulla Krekar og fem andre dømt til fengsel i Italia for terrorplanlegging. Krekar er irakisk statsborger, men to av de dømte, en mann i 40-årene bosatt i Østfold og en mann i 40-årene bosatt i Buskerud, er norske statsborgere.

Norge utleverer ikke egne innbyggere til andre land, men en avtale som ble underskrevet av daværende justisminister Knut Storberget i 2006, og som kan tre i kraft ved nyttår, kan gi konsekvenser for de to nordmennene, skriver Drammens Tidende.

Les også: Mulla Krekars svigersønn pågrepet

Avtalen tar sikte på å gjøre det enklere og raskere å utlevere kriminelle mellom EU-land, og åpner blant annet for at norske statsborgere kan bli utlevert for straffeforfølgelse og soning til landet forbrytelsen er begått i.

Denne lovendringen er tatt inn i lovverket, men har ikke trådt i kraft fordi andre land har brukt lang tid på å godkjenne avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Departementet har ikke endelig dato for når arrestordreloven vil tre i kraft for nordisk-europeiske arrestordre, men det antas at loven vil kunne tre i kraft ved årsskiftet 2019/2020, sier kommunikasjonsrådgiver Raheela Chaudhry i Justisdepartementet til Drammens Tidende.

Buskerudmannens forsvarer, advokat Solveig Høgtun, vil ikke spekulere på om lovendringen gjør at klienten vil bli utlevert.

– Det vil tiden vise. Det vil være en helhetsvurdering, sier Høgtun.

Les også: Meling: En skandale og skammens dag