– Dette er et symptom på et hardere arbeidsliv

Nestleder i SV Kirsti Bergstø. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Nestleder i SV Kirsti Bergstø. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Over 6.000 personer med heltidsjobb mottok sosialhjelp i fjor. SV sier tallet bør være en kraftig advarsel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er et symptom på et hardere arbeidsliv og en nedbygging av velferden. Norge skal ikke være et land der man har det sånn at en fulltidsjobb ikke gir nok lønn til å leve av, sier Kirsti Bergstø, nestleder i SV.

Voksende gruppe

I alt 133.140 personer mottok sosialhjelp i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå. Blant dem var det ikke overaskende flest arbeidsløse, i alt 50.446 personer. Deretter følger gruppen som omtales som «ikke arbeidssøker», med 36.129 mottakere av slik støtte.

Likevel er ikke arbeid en garanti for at folk klarer seg selv. Tvert imot er det stadig flere av dem som jobber, som mottar sosialhjelp.

10.777 personer med deltidsjobb, mottok sosialhjelp i fjor. Det var 6 prosent flere enn i 2017, og 9,8 prosent flere enn i 2016.

Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har advart mot at sosial dumping og massiv import av arbeidskraft øker presset i arbeidslivet. Jeg frykter at utviklinga med at folk i fulltidsjobb må søke om økonomisk sosialhjelp for å få endene til å møtes, vil fortsette, sier Bergstø.

Dagsavisen har spurt Statistisk sentralbyrå om de vet hvilke yrker de som jobber heltid og likevel mottar sosialhjelp, har. Det vet ikke byrået, som i stedet henviser til Nav, men heller ikke Nav sentralt kan besvare spørsmålet, og henviser videre til kommunene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagsavisen har derfor tatt kontakt med den mest folkerike av landets kommuner - Oslo. Der svarer fungerende kommunaldirektør Kari Sletnes.

Les også: – Arbeidsinnvandrere blir grovt utnyttet

Hver niende i Oslo

– Statistikken for 2017 viser 715 tilfeller av kombinasjonen sosialhjelp/heltidsjobb, opplyser Sletnes.

– Antall unike personer kan være noe lavere enn 715, da de som har mottatt sosialhjelp i flere bydeler (på grunn av flytting, journ. anmrk.), er registrert flere ganger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heller ikke Oslo kommune har en oversikt over hvilke yrker eller jobber disse personene har.

– Vi kan nok finne fram til noen eksempler, men vil vil trolig ikke finne noe mønster, utover at de som trenger denne stønaden over tid, nok jobber i lavlønnsyrker, og kanskje har en mer marginal tilknytning til arbeidslivet, sier Sletnes.

Hun tror derfor at det generelt sett er andre forhold som kjennetegner heltidansatte som får sosialhjelp.

– Familiesituasjon og livssituasjon for øvrig er nok mer avgjørende, mener Sletnes.

– Lavinntektsfamilier med en viss forsørgelsesbyrde, og der bare én forelder har inntekt, vil ha problemer med å være selvforsørget fullt ut i Oslo, særlig om de også leier bolig, påpeker hun.

Sletnes trekker i tillegg fram to andre mulige grupper av heltidarbeidende sosialhjelpsmottakere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kan også være personer/familier som har trengt sosialhjelp, grunnet særlige forhold, i en kortvarig periode. Dette er altså personer som i all hovedsak klarer seg selv, men som har trengt litt stønad i en avgrenset periode. Det kan også være personer som trenger hjelp i en overgangsperiode, for eksempel i overgangen til arbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – 40 prosent av stedene vi har kontrollert betaler sine ansatte under minstelønn

Ingen lønnsvekst på ti år

SV, på sin side, setter et likhetstegn mellom arbeidsfolk som ikke klarer seg selv, og manglende reallønnsvekst for de 10 prosent med lavest lønn, det siste tiåret.

Dette går fram av tall fra Det tekniske beregningsutvalget og Statistisk sentralbyrå, som ble omtalt av Fri Fagbevegelse i februar.

I 2008 hadde de 10 prosent med lavest lønn, en gjennomsnittslønn på 231.000 kroner. Ti år senere lå gjennomsnittslønnen på 285.000 kroner for den samme gruppen. Det tilsvarer en lønnsvekst på 23 prosent, som også tilsvarer prisveksten i Norge, ifølge konsumprisindeksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til sammenligning har de 10 prosent med høyest lønn hatt en lønnsvekst på 38 prosent det siste tiåret. De tjener nå i gjennomsnitt drøyt 1,1 millioner kroner i året.

– Det er uverdig at folk må få sosialhjelp for å klare seg, selv om de står i fulltidsjobb. Det bør være en kraftig advarsel til alle når folk i arbeid trenger hjelp til å klare seg, sier Bergstø.

Oversiktene fra Statistisk sentralbyrå viser også at 7.218 personer under utdanning mottok sosialhjelp i fjor. Det samme var tilfellet for 6.062 personer på statlige arbeidsmarkedstiltak og 1.348 personer på kommunale tiltak.

Oversikten omfatter videre 11.314 personer på introduksjonsordningskurs og 3.089 peroner på kvalifiseringstønad.

For de siste 87 av de totalt 133.140 personene, er det ikke oppgitt noen gruppetilhørighet.

Saken er først publisert på Dagsavisen.no