Vannprøver viser radioaktive utslipp fra vrak av atomubåt

Se video: Ser etter radioaktiv lekkasje fra ubåtvrak i Barentshavet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske forskere fastslår at det er radioaktiv lekkasje fra atomubåten Komsomolets som sank for 30 år siden. Nivået er 100.000 ganger høyere enn normalt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mandag ettermiddag ble det tatt vannprøver fra et ventilasjonsrør på ubåten. En av prøvene viser et radioaktivt nivå som er 100.000 ganger høyere enn i vanlig sjøvann, skriver TV 2.

To prøver som ble tatt tidligere på dagen, viste ingen utslag.

Toktleder Hilde Elise Heldal sier hun ikke er veldig overrasket over funnene, siden en russisk ekspedisjon i 2007 også fant radioaktive utslipp fra ubåten.

– Resultatene er foreløpige. Vi skal undersøke prøvene grundigere når vi kommer hjem. Nivåene vi har funnet her er på 100 bq per liter, sier Heldal til TV 2.

Norsk-russisk tokt

Norge og Russland startet lørdag et felles tokt for å finne ut om det er radioaktiv lekkasje fra Komsomolets. Det norske forskningsfartøyet G.O Sars gikk fra kai i Tromsø lørdag og satte kurs mot den sunkne russiske atomubåten.

For å kontrollere om atomubåtverket lekker, brukes et norskbygd fjernstyrt undervannsfartøy, opplyser Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De nye undersøkelsene er viktige for å forstå den forurensningsrisikoen som Komsomolets utgjør, sier seksjonssjef Ingar Amundsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Aktuelt: Norsk etterretning varslet ikke Strålevernet om Kursk-ulykken

Krevende

Ettersom ubåten ligger svært dypt, regnes arbeidet med å samle inn prøver av sjøvann og havbunn ved ubåtvraket som krevende.

Norge og Russland har startet et felles tokt til atomubåten Komsomolets for å finne ut om det er radioaktiv lekkasje. Foto: Havforskningsinstituttet/ægir 6000 / NTB scanpix
Norge og Russland har startet et felles tokt til atomubåten Komsomolets for å finne ut om det er radioaktiv lekkasje. Foto: Havforskningsinstituttet/ægir 6000 / NTB scanpix

Forskerne benytter derfor det fjernstyrte undervannsfartøyet Ægir 6000. Dette gir mulighet til å gå helt ned til vraket og samtidig gi operatørene i skipet direktebilder. Undervannsfartøyet har armer som kan ta med seg prøver opp til dekk, noe som gjør at forskerne både vil kunne se vraket på nært hold og få presise prøver, opplyser Havforskningsinstituttet (HI).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Norsk etterretning varslet ikke Strålevernet om Kursk-ulykken

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppdaget lekkasje

Den russiske atomubåten Komsomolets sank 7. april 1989 etter at det brøt ut brann i styrehuset. Ubåten sank sørvest for Bjørnøya i Norskehavet, og 42 av mannskapet på 69 omkom. Resten ble berget av fiskebåter.

Atomubåten har en kjernefysisk reaktor og to torpedoer med atomstridshoder om bord der den ligger på 1.7000 meters dyp. Tidligere russiske undersøkelser har vist at det har vært radioaktive utslipp fra reaktoren, og at ubåten har store skader, særlig i frontdelen.

Russland gjorde sju undersøkelser av Komsomolets mellom 1989 og 2007. Det ble da dokumentert radioaktiv lekkasje fra ubåten. Radioaktive stoffer kan tas opp i næringskjeden og bidra til at fisk og andre marine organismer blir forurenset.

Overvåkingen vil fortsette

Norske undersøkelser fant forhøyede konsentrasjoner av det radioaktive stoffet cesium-137 i bunnvannet rundt vraket i perioden 1991-1993, men det er ikke funnet spor av slike lekkasjer rundt ubåten i etterkant. Norge har gjort undersøkelser av havet rundt Komsomolets hvert år siden 1990.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er viktig at overvåkingen fortsetter, slik at vi har oppdatert kunnskap om forurensningssituasjonen i området rundt vraket. Overvåkingen bidrar til å sikre forbrukerens tillit til den norske fiskerinæringen, sier forsker Hilde Elise Heldal i Havforskningsinstituttet.

Aktuelt: Kommer med Alexander Kielland-svar høsten 2020