Havprofessor: – Norge er et lyspunkt som har berget torsken ved å senke fangsten

Vi forurenser like mye under vann som på land. Det er bare ikke så synlig.

– På 60-tallet skjønte vi at vi var i ferd med å ødelegge naturen under havet, fortalte den 78 år gamle professoren Jeremy Jackson på den andre dagen av vitenskapskonferansen Big Challenge i Trondheim.

Amerikanske Jeremy Jackson er blant annet vitenskapelig sjef for Global Coral Reef Monitoring Network og tidligere professor ved Scripps Institution of Oceanography.

Han viste bilder av livskraftige korallrev som Great Barrier Reef og korallrev i Karibia og California tatt på 50- 60- og 70-tallet og hvor livløse de er blitt de siste tiårene.

Menneskers aktivitet forstyrrer økosystemene og forhøyet hav-temperatur dreper korallrev. Uregulert fiske har utryddet småfisk og torsken i store deler av verden.

– Vi må sette verdien på havet på en annen måte enn før, mener han.

Klar sikt på 40 meters dyp i Karibia

Han fortalte om dykking utenfor kysten av Jamaica før og nå. Hvordan sikten er borte, og fisken er blitt mindre.

– Hver gang det var fullmåne i 1975 dykket vi ned til 40 og 50 meter, og bare lyset fra månen gjorde at det var lys nok der nede, fortalte han.

Han viser bilder av korallrev som nå ser ut som en kirkegård av grå levninger, mens de før var sunne, gule organismer med grønt havgress duvende rundt.

Varmere vann, overfisking, forurensning, mekanisk ødelegging, spredning av smittsomme sykdommer og klimaendringer - alt dette forstyrrer økosystemene i havet.

Les også: Vil lage varmeregulerende klær og miljøvennlig emballasje

Sverdfisken i Kay West

Jackson viser også bilder fra fangsten av tropisk fisk ved Key West, før og nå.

– På 50-tallet var det ikke uvanlig å fiske sverdfisk og annen fisk på over 100 kg, det vanligste var rundt 120 kg. Når er vanlig vekt per fisk en kilo.

Ifølge Jackson er det overfisket som har ført til at fisken nå er mindre.

Torsken er utryddet langs hele den nordamerikanske kysten, og det samme gjelder langs store deler av Europa. Overfiske og forurensning har skylden.

– Den baltiske kysten langs Østersjøen er en ren miljøkatastrofe, sa han.

Viktig å fokusere på lyspunkter

Jackson vil ikke høres ut som bare en dommedagsprofet. Det er nå Norge får skryt:

– Det er også viktig å fokusere på hva som kan gjøres. Norge er slik sett et lyspunkt, sier han.

– Dere har klart å berge torsken ved gjenoppbygge torskestammen i Nordsjøen og i Barentshavet. Ved å senke fangstkvotene i samarbeid med Russland. Flere land bør ta lærdom av dette. Myndighetene må få bukt med overfiske, sa han.

Også i California har de klart å økte fiskemengden, de har femdoblet den på ti år. Nå er det mer hai, fisk, koraller og velstand i havet.

En annen måte Jackson mener vi kan berge livet i havet på, er å beregne verdien av havet på en annen måte.

Levende hai er uendelig mye mer verd

Hai er mye mer verdt levende enn døde, sa Jackson, og viste til dykketurismen.

– Selv om jeg dykker i jobben, så har jeg ikke noe sterkt ønske om å dykke med hai, sa han til humring fra salen.

Men det er det mange andre som vil, og dykketurismen utgjør en stor andel av økonomien i mange land.

Beregninger viser at en hai i visse områder i Fiji, Malaysia og Australia er verdt 1,9 millioner amerikanske dollar i løpet av livet. Død hai i form av finner og kjøtt til haifinnesuppe, er verdt bare 100 dollar.

– Dette viser at en hai er 17 000 ganger mer verdt levende enn død.

Global oppvarming dreper korall

Bleking av koraller høres kanskje ikke så ille ut, men Jackson forklarer hvorfor dette er et kritisk tegn. Når de gule algene forsvinner, dør korallen.

Det er et tegn på at symbiosen mellom korallen og algen som vokser på den, oppløses.

– Korallen og algen forsyner hverandre med næringsstoffer. Blir vannet for varmt, klarer ikke algen lenger å levere som forventet, og korallen kaster dem ut, som en utleier som er misfornøyd med leietakeren, illustrerer Jackson.

Men dette er i realiteten selvmord. Korallrevet ender som en livløs kirkegård.

Smitte av sykdommer

I 1983 så Jackson og hans kolleger utbrudd av sykdommer de ikke hadde sett før, på kråkeboller og koraller. Det startet i Panama, fløt videre til Karibia og spredte seg til Florida.

Dette var smitte som mennesker bragte med seg med fiskeredskaper.

Et sted observerte de at det både ble mindre korallrev og måker. Det viste seg at det var økning i antall rotter som hadde skylden.

– Rottene spiste måkeeggene som gjorde at det ble færre måker. Færre måker førte til mindre fugleskitt i havet, som igjen ga mindre næring til korallene, forteller Jackson.

For mye næringsstoffer som fosfor og nitrogen er heller ikke bra.

– Dette fører til algevekst som kan farge sjøen helt grønn. Når disse algene blomstrer opp, bruker de opp alt oksygenet i området, som fører til at alt rundt dem dør.

I naturen henger alt sammen med alt, også i havet, understreker han.

Artikkelen ble først publisert av forskning.no