Torild Skard: – Venstresiden har sviktet de minste barna

– Hva er det vi gjør? De minste barna er de mest sårbare vi har. Jeg er virkelig engstelig for dem. Jeg har forsøkt å rope så høyt jeg kan til politikerne, men de hører ikke.

Torild Skard (82) kan ikke forstå at det ikke er mer debatt om at ettåringer flest går i barnehage. Hun har fordypet seg i ny barneforskning, arrangert seminarer om tematikken og snakket barnas sak i flere tiår. Skard er ikke i tvil om at det er skadelig for de minste å være så mye borte fra sine mødre de to første leveårene. Hun mener morsrollen systematisk er blitt nedvurdert og at Arbeiderpartiet og SV må ta sin del av ansvaret for at det er blitt sånn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Arbeiderparti-politikken

Hjemme i leiligheten i Sandvika viser hun fram utredningen «Kvinnens plass er – hvor?», som Arbeiderpartiet ga ut i 1966. Hennes mor, Åse Gruda Skard, var med på å lage den. Moren var barnepsykolog og kvinnesaksforkjemper, som også var svært opptatt av at beslutningstakerne måtte se barnas behov.

Skard mener at barna ble glemt da Arbeiderpartiet utformet politikk som skulle få flere kvinner inn i yrkeslivet på 60- og 70-tallet.

– Det ble lagt lite vekt på barnas behov av det regjerende Arbeiderpartiet, og i årene som har gått, har mange barn ikke fått tilfredsstillende omsorg de første leveårene. Kontakten særlig med mor og til dels med far har blitt altfor liten, spesielt i første og andre leveår, og barnehagene har etter hvert kommet altfor tidlig inn i barnas liv, sier Skard og legger til:

– Presset har ligget på økt økonomisk produksjon og yrkesaktivitet hos voksne kvinner og menn, ikke småbarnas behov på ulike trinn i de grunnleggende tidlige barneårene. Dermed er det skapt en omsorgskrise i samfunnet, som rammer den psykiske helsen til nye generasjoner av barn, unge og voksne.

Hun mener den store feilen som ble begått, var at myndighetene ikke så mer på selve organiseringen av arbeidslivet og hvordan økt yrkesaktivitet skulle gå i hop med omsorg for barn.

– Tradisjonelt var yrkeslivet lagt opp etter mennenes livsform, og organiseringen av yrkesarbeidet ble ikke tatt opp som et sentralt spørsmål da en ny gruppe, de gifte kvinnene, skulle delta i yrkeslivet i større grad enn før – en gruppe som hadde en annen livsform enn mennene og tok seg av den sentrale samfunnsoppgaven å føde og ta seg av barn.

Les også: Nettordbok søker nye partnere (DA+)

Mer foreldrepenger

Skard er internasjonalt kjent for sitt engasjement for kvinner og barns rettigheter. Hun har hatt en rekke verv i FN og var styreleder for UNICEF. Skard var også sentral i SV i en årrekke og satt på Stortinget for partiet i perioden 1973–1977. Hun var første kvinne som fikk presidentverv på Stortinget. For Skard er bedre barneomsorg i de første leveårene en kvinnekampsak.

– For meg betyr likestilling at menn og kvinner behandles likt når det er grunn for det og forskjellig når det er grunn for det. I dag opplever jeg at likestilling i praksis ofte betyr mekanisk likebehandling.

Ut fra nyere forskning, mener hun det er på høy tid at politikerne bevilger mer foreldrepenger i stedet for å bygge ut barnehagetilbudet for de minste.

– I dag vet vi at hjernen aldri utvikler seg mer enn den gjør i de første leveårene. Vi vet også at nærhet til mor er helt avgjørende for en sunn utvikling. Mors og barnets hjerne utvikler seg sammen – det er et symbiotisk forhold. Hvis dette ikke skjer på en god måte, setter det varige spor. Når vi ser problemene tenåringer har i dag, må vi spørre hvor langt tilbake dette går. Det er utrolig viktig.

Hun påpeker at Norge i dag ikke følger retningslinjene til Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Ifølge WHO skal barn fullammes i seks måneder og delammes i to år eller lenger. Men politikerne har låst seg fast. De har vanskelig for å innrømme at de har gjort feil.

Hun forteller at hun har gått imot SV-politikere i disse spørsmålene.

– De snakker ikke om barnets behov for mor. I disse spørsmålene er jeg vært i konflikt med mitt eget parti. Og når politikere snakker om barn, skilles det ikke mellom ettåringer, toåringer, treåringer. Det må de gjøre. En ettåring og en treåring er på vidt forskjellige utviklingstrinn.

Skard er ikke imot barnehager. Hun har kjempet for barnehageplass til alle. Men ikke for ettåringer. Hvis de minste skal gå i barnehage, mener hun tida må begrenses og at forholdene må legges spesielt til rette for det.

Les også: Det største i livet (Kommentar, Lars West Johnson)

Barnevennlig arbeidsplass

Skard vil ikke kritisere mødrene. Hun mener de gjør sitt beste i en ofte krevende situasjon. Det er systemkritikk hun kommer med, at samfunnet ikke legger til rette for god barneomsorg.

– Kvinner som har slitt for å få det til med barn og jobb slik det er krevd, går rimelig nok i forsvar for det de har gjort. Men samfunnet har ikke tatt skikkelig ansvar for reproduksjonen og barnas ve og vel.

Skard mener ikke at kvinner skal gå hjemme i årevis, men at organiseringen av arbeidslivet må endres. Hun forteller om hvordan det var da hun jobbet i UNICEF i Vest-Afrika.

– Der var det godtatt at både kvinner og menn kunne ta seg av barn i arbeidstiden. Det var for eksempel et rom på arbeidsplassen der barna kunne være. De ansatte kunne ha dørene åpne mot dette rommet og ha kontakt med barna. Arbeidsplassen skulle også være et godt sted for barn. Slike tanker synes fremmede i Norge.

Hun vil ikke være med på at hennes synspunkter vil være et tilbakeskritt for kvinnekampen.

– Hva er det kvinnekampen går ut på? At kvinner skal få mer status, ressurser og makt, men også at kvinner skal få være kvinner, ha sin egen identitet, kultur, følelser og roller. Det er viktig for hele samfunnet, men da må mødre verdsettes mer. Fedre er blitt viktigere, og det er bra, men det har skjedd på bekostning av mødre. Mødre trenger mer støtte. Det er de som føder og ammer barna, og bedre morsomsorg er til fordel for alle.

Fikk du med deg denne? Alvorlig kreftsyke må vente i månedsvis på røntgen

Evnen til å lære

Skard mener verdigrunnlaget til arbeiderbevegelsen burde tilsi at venstresiden gikk i front for en mer barnevennlig politikk.

– Arbeiderbevegelsen skulle hjelpe de svake. De nyfødte er de svakeste i hele samfunnet. Spørsmålene jeg stiller, rører ved hele verdigrunnlaget til venstresiden, men mange er så fanget i det som har skjedd at de ikke greier å tenke nytt. Å snakke om hva som er best for mor og barn, er blitt noe konservativt, og slik burde det ikke være.

Skard kommer stadig tilbake til at hun selv har fått kjenne på kroppen hva det vil si at mor er lite til stede de første leveårene. Da hun og tvillingsøsteren var spedbarn, hadde moren sju småjobber for å få det til å gå rundt.

– Den gangen visste man ikke det man vet i dag om ammingens betydning. Hun kom farende hjem, noen ganger sov vi, andre ganger gråt vi. Hun innså selv at det ble helt feil. Da hun fikk barn igjen, fullammet hun dem etter barnas behov og ble en varm forsvarer for amming. Jeg beundrer mors evne til å lære. Politikerne må også i større grad ta til seg ny kunnskap og lære av feil.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Les også:
Inga Marte Thorkildsen om barnehager: – Vi må drive forskjellsbehandling
Forskning: Stor variasjon i kvaliteten på norske barnehager
Lysbakken: – Private barnehager truer mangfoldet
Rapport: Mange barnehager har for få voksne

Denne saken ble først publisert i Dagsavisen.no