MDGs klimakrav krever «uhyre sterke virkemidler»

Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talsperson Une Bastholm samler troppene til landsmøte på Fornebu i helgen. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix
Miljøpartiet De Grønnes nasjonale talsperson Une Bastholm samler troppene til landsmøte på Fornebu i helgen. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

MDG vil skjerpe kravet til klimakutt fra 45 til 60 prosent. Forslaget vil kreve svært sterke virkemidler for å kunne realiseres, konstaterer KS.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis man skal kunne nå en slik målsetting, vil det kreve noen uhyre sterke virkemidler, både positive og negative. Det viser byutredningene, som Statens vegvesen har gjort sammen fylkeskommunene, sier områdedirektør Helge Eide i KS.

I regjeringsplattformen fra Granavollen heter det at Norges utslipp i ikke-kvotepliktig sektor skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005.

Det er for dårlig, mener Miljøpartiet De Grønne, som vil ha kutt på 60 prosent. Dessuten må også norske kommuner, som i dag ikke har noen spesifikke krav til utslippskutt, med i arbeidet, ifølge et forslag fra MDGs talsperson Une Bastholm.

Hennes resolusjon skal behandles på MDGs landsmøte på Fornebu i helgen.

Transport viktigst

Ikke kvotepliktig sektor omfatter blant annet transport, bygg og anlegg, avfall og landbruk.

– I kommunesektoren er det først og fremst klimatiltak innen transport som må gjennomføres for å få til utslippskutt som monner innen 2030, sier Eide til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han vil ikke felle noen dom over om det er en god eller dårlig idé å skjerpe kravet slik MDG vil.

– Det er gjennomførbart, hvis virkemidlene står i forhold til ambisjonene, og man blir enige om gode indikatorer for å måle effekten av kommunesektorens tiltak, konstaterer KS-toppen.

– Kan gi velferdskutt

Et annet friskt forslag fra MDG-toppene er å knytte kommunenes klimainnsats til økonomiske overføringer. Det skal skje ved å «vektlegge kommunenes ambisjon og potensial for klimakutt i fordelingen av inntekter og rammetilskudd mellom kommunene.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eide peker på at kommunenes inntekter grovt sett er satt sammen av en faglig og en politisk del, hvor tilskudd til bestemte regioner eller landsdeler er eksempler på det siste.

– Rammetilskuddet finansierer først og fremst velferdstjenester. En «klimabelønning» vil kunne gi en omfordeling mellom kommuner, og noen kommuner risikerer dermed velferdskutt, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor stor omfordelingen vil bli, avhenger av størrelsen på belønningen.

– Må stille krav

I forkant av MDG-landsmøtet har Bastholm, sammen med blant andre Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg, forfattet en omfattende resolusjon om kommunenes klimaansvar.

– Norge har ikke en troverdig plan for klimapolitikken hvis vi ikke også stiller krav til kommunene. Alle utslippene er til sjuende og sist i en kommune, sier Bastholm til NTB.

– I de kommunene vi er med på å styre, ser vi at det er mange barrierer som regjeringen må ta ansvaret for. Kommuner som ønsker å kutte utslipp, får det ikke til på grunn av dumme og gammeldagse reguleringer, legger hun til.

Forslaget tar til orde for å utvide kommunenes myndighet til å kutte utslipp ved å gjennomgå statlig regelverk, gi mer penger til klimakutt i kommunene gjennom en utvidet klimasatsordning, flere rådgivere og belønning til foregangskommuner og å gjøre offentlige innkjøp klimasmarte.